Spaniasprøyten er satt

Neida. 

Det er ikke spanskesyken som herjer her i heimen. Men spanske-reise-syken. Det er to ganske forskjellige ting. Heldigvis. 

Etter fjorårets vinter her på Kampen, sa jeg; dette er fasan meg siste vinteren i Norge. Den var tøff for oss alle. Men med ME og mange plager med, og en vilter whippet på 6 år som skal ut tre turer daglig uansett form og føre, så var katastrofen for helsa mi et faktum. Tre lag klær til begge x 3 ganger daglig, pluss potesokker (som skal på og helst ikke falle av i løp i snøen) og brodder med pigger og kjetting (vanlige brodder fungerte absolutt ikke på den isen som la seg her i vinter) så kom vi oss på mirakuløst vis ut på andre enden av vinteren. Jeg hadde innimellom mine tvil. Men jeg klorte meg fast. 

Nå har vi ligget på lading i den svenske skjærgården i hele sommer. Gått fine turer i lette kjoler (jeg altså😅) med innlagt saltvannsbad, sol og ville bær rett i munnen. Hørt fuglesang og ligget under de grønne trærne og kjent svale skygger. Baltazar har riktignok sjekket opp svenske tisper, bjeffet seg til mot når andre hanner i rett alder yppet til lederstrid og jaktet utallige insekter, så litt mer aktivitet ble det på ham. Så har han lekt i hagen med Lurven! Sin nye supersøte venn i Stickstigen. 

God afton

Over halvveis liggende på ryggen med buken opp

Slangen i Paradis

Svaret på gåten

Men under radaren har Kari Engesvik og jeg lagt en plan for neste vinter. Kari viker denne vinter og leier ut sin fantastisk fine leilighet i Malaga området til meg og Baltazar. Vi reiser ut 2. November og kommer hjem i slutten av mars. 

Bye, bye ubarmhjertige norske vinter! 

Så ikke før har vi kommet hjem fra skjærgårdens lune vakre sommer, så planlegges en hel vinter i Spania. 

Baltazar må ha rabiesvaksine og det fikk han i går. Han går en dag i barnehage på flotteste  Standal Hund og Kattehotell  Der er han alltid ellers når jeg trenger pass i ferier og annet. Nå trenger jeg sårt litt hvile og han litt mer trim. En super ordning. Han løper og leker og boltrer seg i de store heier der oppe under kyndig oppsyn og med stadig nye hundevenner, mens jeg  ligger rett ut og bare hviler. Uavbrutt av tre turer og forventning om aktiviteter inne og ute. Det er så gull. På Standal har de også veterinær og vips så var alt i orden når jeg hentet han i går kveld. 

Så gikk turen rett til Harestua hvor jeg endelig hadde funnet rett transportbur på Finn. Det et strenge krav til bur under flyvning og burene er dyre. Fikk et superfint og passende til ham for langt under halv pris. 

Ja. For det blir fly på oss. 2.11. går ferden sydover. Hvordan i alle dager jeg skal klare å levere ham i et bur som spesialbagasje og la ham ligge i lasterommet i den 4 timer lange flyturen pluss tiden på flyplassene? Ja, det gjenstår å se. Hadde lenge en plan om å kjøre ned, men jeg har til slutt innsett at det ikke er et alternativ for meg å kjøre den turen alene. 

Baltazar har vel knapt nok sett et bur. Så vi har knappe tre måneder til å burtrening. 🤞 

Ellers er det endel annet å forberede og sette seg inn i for en slik lang tur. Men nå er det satt og bestemt. Vi har foreløpig hatt vår siste vinter i dette ubarmhjertige klima. Spent på å se på hvordan helsen reagerer på det. Jeg har mine mistanker. 

Det viktigste er gjort: Vi har har kjøpt flybilletter og Kari har kjøpt inn kaffen min for den første tiden. Vi tar ingen sjanser med kaffen😊😂

Her, med denne utsikten, blir vinteren 2024/2025 utholdt for vår del. Her skal jeg sitte å kope med kaffen hver eneste morgen. Og bare være til. På terrassen. 
Bildet er tatt av Kari Engesvik selv, for noen uker siden under fullmånen.