Over halvveis- liggende på ryggen med buken opp

Det gikk plutselig opp for meg at vi har tilbakelagt langt mer enn vi har igjen av tid her i Strømstad. 8 uker virket som en hel evighet. 

Resø

Resø

Resø

Resø

 

På terrassen i dag

Men når man ligger på ryggen med buken opp og lytter til fuglesang og små regndråper på taket omsluttet av 25 vakre og deilige kvadratmeter i et lite hus omringet av frisk grønn natur og ramsalt hav i nærheten på svenske vesktkysten, ja så går tiden så altfor fort. 

Vi har ruslet i nabolaget på små og litt større turer tre ganger om dagen. Jeg har smakt på bringebær og markjordbær og badet. 

På den lokale stranden

Vi har hatt nær reven, haren og rådyr-opplevelser. 

Bambi på besøk utenfor vår hage

Baltazar har blitt en litt tvilsom venn til huspus Asterix, snust på absolutt alle gresstuster i kilometers omegn, sett på de svenske tispene og lekt med sin nye kompis Lurven i hagen her hjemme. Baltazar har har spist altfor mye svenske godis og jeg altfor mange is. Vekten min står stille der den skulle ned, mens Baltazar nok må gjøre noe med den ekstra nakke-pølsa som har sneket seg på. Senere he he. 

Stranden her hvor jeg bader stort sett hver dag på en av turene våre. Jeg går med badetøy under en enkel kjole. Bader, og tar kjolen over den dryppende våte bikinien og går hjem. Keep it simple. Hadde ikke orket skift og greier. 

Langs kyststien. Her stopper vi ofte for å nyte utsikten. Havet gjør godt for sjelen. Baltazar er mest opptatt av godsakene jeg har i veska. 

I begynnelsen av ferien var vi ute på farten endel og tok to av flere  planlagte turer til steder langs kysten sørover. 

Vi dro til Fjellbacka og besteg fjellet over Kongsklyftan og senere var vi en kjøretur til vakreste Resø. Bortsett fra et par turer til Oslo i nødvendige ærender og en besøksrunde i Sponvika i går, så ser det nok ut til at utfartstrangen har veket for de gode dagene her. Det er jo det som er godt. Nedpå - dager som rusler seg av gårde selv, godt støttet av faste rutiner og en kaffekop som kan vare så lenge den vil. Og det gjør den.   

Og kaffen er kruttsterk. Dyp, mørk, italiensk espresso. 😜

Fjellbacka

Fjellbacka 

Kungsklyftan Fjellbacka 

Vi skulle se film og serier og høre lydbøker. Det har i stedet blitt masse podcast og radio. Men mest av alt masse fuglesang hørt fra en solseng på verandaen eller sengen innenfor. 

Jeg er så takknemlig for at jeg fikk denne muligheten til å bo her, enkelt, vakkert og rolig i Kebal i hagen til Hanne. 

Nå er det bare 3 uker igjen. Det må nytes. Fortsatt god sommer ønskes alle lesere av bloggen min fra Baltazar og Monica i Kebal, Strømstad, Sverige.