Nederst i Stickstigan bor norske Hanne. Det har hun gjort i over 10 år nå. Hvis man parkerer nedenfor huset til Hanne, finner man en opparbeidet sti langs den store tomten hennes. I enden av tomten, på baksiden av hus og hage, ligger et vakkert lite hus helt inn mot skogkanten. Huset er på hele 25 kvm., fullt utstyrt og moderne innredet, med en gedigen platting hvor man kan være fullstendig usjenert for verden. Hanne kaller huset Hjemgården. Og akkurat her har jeg lagt sommeren min. Baltazar og jeg kom 1. juni og reiser tilbake til Oslo i månedsskifte juli/august.
Vi sover, hviler, hører fuglesang, soler oss, går turer, bader - jeg bader; Baltazar synes det er oppskrytt. Jeg koper med kaffen på terrassen, hører på lydbøker, podcast og radio. Snakker litt i telefon, chatter litt. Mest av alt er jeg stille. Ligger i sengen med åpen dør og hører regnet tappe eller skogsduen kurre. (Det har jeg lært hvordan høres denne sommeren). Det er fremdeles mye å fordøye og da er det godt å bare være. Sånn.
Litt action har det vært, det skal jeg fortelle litt mer om senere. Først skal jeg fortelle hvordan jeg traff Hanne og fikk i stand denne sommeren.
I fjor sommer var jeg i Strømstad sammen med to venner. Min ene kompis ble akutt syk da vi skulle spise på Heat på brygga, og servitøren tilkalte helsepersonell i restauranten. Hanne er operasjonssykepleier og var ute og spiste den dagen. Hun hjalp min venn og fikk overlatt ham til ambulanse og lege etter at det var tilkalt. Min venn ble kjørt til Kalnes i Norge og fikk utmerket hjelp. Det gikk bare bra med ham. Da ambulansen dro, ble jeg stående og prate med Hanne. Det kom opp at hun bor i Strømstad og leier ut Hjemgården. Vi hooket opp på Facebook. Da jeg litt senere den sommeren hadde solgt og flyttet ut av Engelsviken, bestemte jeg meg for å bli i Oslo en stund. Jeg leier der en leilighet av venner inntil jeg føler meg klar til å legge ut på reisen videre. Baltazar og jeg trives i Oslo, men jeg tenkte at det kanskje kom til å bli et savn å være nær havet. Da kom jeg på Hjemgården og tok kontakt med Hanne. Og sånn kom det til at vi fant en avtale begge kan leve med, så jeg kan ha omtrent hele sommeren her. Lande skikkelig. Det er jeg så takknemlig for.
Hanne har en liten puddel på 1,5 år som heter Lurven og en stor hage mellom oss somBaltazar og Lurven kan leke og løpe i. Du kan tro det er stas når Lurven kommer til grinden vår og spør på bjeffisk: Kan Baltazar komme ut å leke? Vi har også fått satt opp sperrer på plattingen vår og dørene står åpen hele dagen så vi går inn og ut som vi vil hele dagen. Sånn kan jeg holde det enkelt. Jeg ifører meg bikini og setter meg i solstolen. skyene kommer og jeg går innendørs og setter meg eller legger meg i sengen. Med samme utsikt og klima. Jeg legger ut på tur med vann til Baltazar i beltevesken og bikini under en lett kjole. Når vi kommer til vannet, vrenger jeg av meg kjolen og bader. Når jeg har dryppet ferdig, trer jeg kjolen over den våte bikinien og vi går hjem igjen langs den grønn-grønne golfbanen, bittesmå markjordbær og nye og gamle hytter og eneboliger omhverandre.
Selvsagt er Rockebob med, min robotstøvsuger. Det er også airfryeren. Og hver kveld vasker jeg opp mine to glass og ene tallerken pluss litt hundeskåler etter dagens buffet til whippeten. Mens jeg titter ut av kjøkkenvinduet og ser rett i grønne trær og forstår utmerket hvorfor Sissel pleide å si; Ikke ta fra meg oppvasken.
God sommeraften til alle lesere av bloggen min.
Kommentarer
Legg inn en kommentar