Løvinna med pyntekant på skrapt tunge

Baltazar og jeg praktiserer endel yoga om dagen. Foreløpig er det mest Yoga Nidra. SoveYoga faktisk. Med røkelse av Sandeltre og YogaNidra musikk fra Spotify. Sleeping is a spiritual practice, heter det. Vi tilføyer helbredende praksis😜

Jeg er et løvetannbarn, og en løvemamma. Det har jeg innsett og forsonet meg med. Men at jeg skulle ende opp som løve på alle fire med øynene oppsperret og tunga så langt ut som den kommer, ja det så jeg ikke komme! 

Jeg har igjen vært hos min fysioterapaut. Etter et liv med traumer, mestring og overmestring, betaler kroppen dyrt. det sitter fast i kroppen.  Smertene er uutholdelige nå som jeg har begynt å kjenne dem. Jeg har levd mye ute av kroppen som en ren overlevelsemekanisme. Jeg startet derfor hos fysioterapaut i forrige uke for å få litt hjelp til å gi slipp på fastlåste sjokk og traumer i kroppen. Det er liten flyt i kroppen, den er stiv, kald og har veldig lav energi. Jeg håper og tror at fysisk jobbing med yoga, pust, og meditasjon i tillegg til mine daglige turer skal få til å løsne dette. Her er en link til blogginnlegget mitt om det:


Vi jobber med nakke og hodespenninger nå. For å se om det kan komme tilbake litt sirkulasjon til hodet og at noe av hodepinene kan slippe taket. Fysioterapeuten haler og drar på benken. Hjemme fortsetter jeg med hengende hue og utstyrt med hansker forsøker jeg å dra fra hverandre sammenklemte muskler i kjeven. Det er så vondt at jeg har blitt en ren selvpiner. Premien er bittelitt bedre bevegelse i nakken på ei uke og umiddelbar brus i hodet når det kommer litt sårt tiltrengt sirkulasjon gjennom nakken og opp i topplokket! Problemet er, og det vet jeg utmerket godt, at alt låser seg tilbake med det samme. Derfor må jeg også jobbe mer langsiktig med å bli kjent med hver eneste lille panser spenning som kroppen har forsvart seg med, og prøve å overtale den til å slippe litt og litt. Faren er over. Alarmen kan skrus av. 

Jeg har helt siden jeg ble alvorlig syk i 2007 tilsatt egne helbredelses rutiner til legens piller og forordninger. Jeg kom fort i kontakt med yoga, chi gong og meditasjon. I flere omganger har jeg lært stadig mer og gjort det til mitt eget. 2-3 ganger før har jeg vært så nedbrutt som jeg er nå. Da har jeg alltid god effekt av å jobbe endel på egenhånd for å støtte kroppens egen tilheling. Også føles det godt å kunne bidra selv i tillegg til pillene jeg får av legen. 

Jeg har en ganske konservativ lege. Som kun forholder seg til dokumentert vitenskap innenfor legefaget. Det er det jeg liker best med henne. I tillegg til at hun er dyktig, ser oh kommuniserer med meg som pasient og aldri er arrogant og ufin til tross for at jeg er kroniker med mange uforklarte plager. Som ME. Hun gjør alltid det hun kan for at jeg skal få det bedre og få best mulig hjelp. 

Hun vet at jeg holder på med egne ting i tillegg.  Yoga, meditasjon og pust får man ikke gjort så mye galt med. Men jeg spiser også endel tilskudd i form at vitaminer, mineraler og urter i perioder. Det er dyrt, slitsomt å administrere og det er ingen dokumentasjon anerkjent i Norge for at dette støtter helbredelsen, så vidt meg bekjent. Legen min vet om at jeg lefler litt her i perioder og er skeptisk, men kan selvsagt ikke nekte meg dette. Hun mener vi bør ha «føre var» prinsippet. Altså holde oss Una det vi ikke vet nok om ennå. Siden det er min kropp, tar jeg beslutningen selv etter å ha hørt hva hun har å si. For hun har et poeng synes jeg. 

NB. Det er viktig for meg å si at inntak av tilskudd i alle former, ikke bare er udokumentert ift effekt, men noen leger sier også at det kan være skadelig i noen tilfeller. Særlig i kombinasjoner med medisiner, kan man ikke utelukke at det får negativ innvirkning på kroppen. Derfor oppfordrer jeg alle til å gjøre egne vurderinger basert på god informasjon fra flere kilder og alltid rådføre seg og opplyse sin lege om hva man holder på med om man er under medisinsk behandling. 

Tilbake til min dårlig sirkulerte kropp. Fysioterapeuten kunne avsløre at selv min tunge er stiv som en stokk. Jeg har jo ikke kjent etter, for å være ærlig. Den bare er inni der. Men den altså….stiv langt ned i svelget faktisk! 
«Dessuten har du en sånn pyntekant på tunga, og det betyr at du presser tunga opp i ganen og biter løs med tenna. Da får du sånn frynsete kant rundt tunga». 

Jeg følte meg liksom avslørt der jeg lå på benken under administrasjon av det som må være en av de beste fysioterapeuter i byen vår. Det hadde hun sett liksom. Og jeg som har begynt å skrape tunge hver morgen til og med! Som en del av et ayurvedisk morgenrituale. Min nyinnkjøpte sølvbelagt tungeskrape som skaper meg tom for slagg og belegg på tunga hver morgen. I følge ayurvedisk medisinsk lære, er slagget på tunga ikke bare en morgenkyss killer, det er rett og slett avfallstoffer som kroppen har jobbet gjennom natten for å kvitte seg med. Vi vil jo nødig svelge det, så da skrapes det og går i vasken. Så iherdig er jeg med avfallshåndteringen at jeg ikke har lagt merke til pyntekanten på tunga! 

Vel, nå som jeg er avslørt, har jeg ennå mer å følge med på da. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Er jeg heldig, ender jeg ut med avfallsfri, rund og hel tunge i et hode med sirkulasjon. 

«Men det finnes en yogaøvelse for tunga også Monica!»  Kunne fysioterapeuten avsløre. Det finnes en posisjon for det meste. Tenkte jeg det ikke. Så nå står jeg på alle fire og sperrer øynene opp mens hodet er svakt strukket oppover og rekker tungen ut og nedover haka så langt det går! Og leker Løve😊

Brøøøøøøøøøl! 






Kommentarer