I dag startet jeg morgen meditasjon med å takke for hvor fint jeg har det her i Spania. Jeg kan ikke få nevnt alt jeg er takknemlig for.
Jeg spiser masse deilig solmoden mat, rusler ved middelhavet hver dag og bruker pengene mine på det som gjør meg godt. Det blir både massasje og dyr hudpleie. Og alt dette i 300 soldager i året. Fritt for snø, holke og rå kulde. Med masse hjelp og mennesker i samme situasjon rundt meg.
Så fikk jeg noen bilder av det stedet jeg bodde hvor det ble masse teknisk og juridisk trøbbel og som gjorde at jeg valgte å selge, tiden i Oslo i limbo da jeg prøvde ut mange drømmer som var lagt til side på grunn av økonomi og helse langs veien.
Jeg leide i Oslo og oppdaget hvor deilig det er å slippe ansvaret som huseier, det var nesten umulig å bruke bil i Oslo - men det viste meg også hvor lite man er avhengig av bil og hvor mye det egentlig koster å ha en.
Alle disse utfordringene, som jeg er så lei av, har jo faktisk ført meg hit. I en leid, trygg omsorgsbolig i Spania. I et 55+ samfunn av mennesker i samme situasjon, for friske for gamlehjemmet, men for syke eller utmattede av å bære alt alene.
Her lever vi side om side i hver vår lille leilighet, en personlig liten hule med alt vi trenger for å leve godt og normalt. Med viten om at en nabo er rett ved siden av for en skravle eller ruslepause, en vaktmesteren som kan rense sluket hvis du ikke orker eller kan selv, vaskepersonal som sørger ren leilighet, sengetøy håndklær uansett min form. Med en restaurant som lager hjemmelaget spansk mat til dager og uker der formen ikke strekker til mer enn en neve mat med råvarer fra kjøleskapet. Med pool, sauna, velstelt hage og nydelige fargerike blomster, en hundehage til utfoldelse for de firbente og gym, yoga, fysioterapi mv i bygget om man trenger det lett tilgjengelig.
Og en varm og omsorgsfull housekeeper som binder det hele sammen.
Mitt rasjonelle hode hadde aldri kommet på denne løsningen.
Det er godt å høre at du i tillegg er veldig takknemlig for alt ❤️
SvarSlett