Den måneden har flydd fort, og her jeg sitter utenfor leiligheten, ved pool´en og hører på fuglene kvitrer og drikker morgen kaffe, så forsøker jeg å ta et lite tilbakeblikk på hva som har skjedd i den måneden som har gått.
Først og fremst så har jeg vært veldig mye sjuk. Det var en lang ferd mot flytting, og når jeg endelig kom hit, senket jeg skuldrene og da stoppet kroppen i samme sekund. Men det som er veldig fint her, det er at jeg får hjelp til det meste. Og det er noe av poenget, nemlig at jeg skal slippe å bære alt alene fremover.
Jeg har en lettstelt leilighet, som vaskes hver uke uten at jeg må be om det og uten at jeg må betale noe some helst ekstra for det. Jeg får servert varm mat hver dag i restauranten hvis jeg vil, og det vil jeg nå. Hjemmelaget spansk deilig mat i bøtter. Spansk tapas som er festmat hjemme, dukker opp i en dagligdags lunsj buffet her. Det finnes schorizo i suppen og salami i salat disken.
Jeg har også et samarbeid med et lite svensk/spansk familiedrevet selskap som hjelper meg med alt av praktisk hjelp. Nå består den i å sørge for alle tre turer og mosjon for Baltazar. Selv har jeg hatt mer enn nok med å kreke meg mellom leiligheten, pool´en og restauranten her uten å svime av eller spy av overanstrengelse. Med all hjelp så kan jeg sakte men sikkert lande i kroppen min kjenne hvor det trykker, og hjelpe til slik at jeg kan komme meg på bena igjen.
Nå var jo noe av poenget med å flytte hit, å slippe vinteren i Norge. Paradoksalt nok, så stuper vi rett inn i sommeren, så utfordringen er nå å takle varmen. Bare på den måneden vi har vært her, så har sommeren krøpet stadig nærmere. Det er nå daglig temperaturer på opp mot 30 °, og yr spøker med 37 innimellom. Skal vi tro værvarslene, og særlig medier i Norge, så har vi mye å grue oss til i sommer.
Jeg leste et sted i norske medier at nordmenn blir bedt om å vurdere nøye om sydentur er nødvendig i år på grunn av varmen, og særlig syke blir bedt om å tenke seg om. Dessverre så har jeg allerede, syk som jeg er, bestilt en sydentur, og den er ment å vare lenge.
Men det betyr at vi er nødt til å ha hovedfokus på å tilpasse oss klimaet som det er nå det første halvåret, ikke halvåret etterpå. Heldigvis så har det levd mange mennesker her før oss, også skandinaver, så det er gode råd å få. Ikke alle er like dyre - som f.eks å goldenseal innendørs. Det viktigste blir å snu vanene sine har jeg funnet ut. Å holde seg inne når det er varmt på dagen, og være ute tidlig på morgen og sent på kvelden, og lufte natten gjennom så lenge man ikke blir spist opp av mosquitos. Det siste har jeg opplevd og myggnetting står derfor høyt på prioriteringslisten om dagen. Det er visstnok av det litt dyre slaget om jeg ikke skal gå for en rimelig løsning hos kineseren på hjørnet som har absolutt alt du kan komme på og det du ikke kan komme på. Til en ufattelig lav pris selvsagt. Det er jo ikke alltid en kan stille de spørsmålene man nok bør stille, men holdbarheten tvinger oss nok til å tenke langsiktig ganske kjapt.
Som gammel leder så er jeg jo god på på å delegere: Så alt som hører til leiligheten, det delegerer jeg til husets manager. Da kommer det et vaskepersonale, eller en vaktmester og hjelpe meg med det meste. Det er ufattelig deilig. Og også en motivasjon for å leie bolig og ikke eie etter ufattelig mye styr med å eie selv og alt det ansvaret det fører med seg. Det tåler jeg simpelthen ikke mer det har vært for mye.
Så skal man ikke kimse av at det er veldig mye formelle ting som skal på plass. Jeg var forberedt på mye, jeg er jo god på å lese meg opp og gjøre research. Litt klok av egne begrensninger så har jeg hyret et Norskeid advokatfirma her i Spania på forhånd, og jeg har delegert det meste dit. Selv om jeg er fullt i stand til å sette meg inn i regler og følge opp, så er jeg ikke det nå på grunn av av helsen. Så et norsk advokatfirma på Costa del sol er gull verdt. Det fungerer omtrent slik: send oss det, møt opp der da, og så videre. Til og med timebestilling online i kommunen kunne det hjelpe meg med, da jeg ble så frustrert over at jeg ikke kom igjennom. Veldig god investering vil jeg si.
Til nå så er vi ferdig med å registrere meg for et såkalt NIE nummer. Det er et nummer som utlendinger må ha her, noe i stedet for personnummer eller slikt. Det ventet på meg da jeg kom. For det hadde jo selvfølgelig Advokatkontoret ordnet med på forhånd. Riktignok hadde jeg sendt papirer med bud fra Norge etter notarialbekreftelser og apostille, men anyways. Det neste ble å få en kontrakt på plass på stedet her. Leietageres vern er veldig stort her i Spania, så jeg har faktisk fått 5 års kontrakt, på samme betingelser, altså samme pris som som i dag. Ca 10 000,- norske kroner (919 Euro) for en romslig møblert leilighet i et lite leilighetskompleks på 48 leiligheter. Kun en konsumpris indeksregulering er lovlig innenfor fem års perioden. Jeg kan si den opp, men ikke utleier med mindre det foreligger mislighold selvsagt. Det ligner ikke norske priser, for å si det slik. Ukentlig vask inngår, strøm og vann kommer i tillegg. Heldigvis så leier jeg av et stort seriøst selskap som har mange forskjellige typer boliger flere steder i Spania, som er rettet mot personer 55+. Så jeg har hatt stor tro på profesjonaliteten. Likevel så er det trygt å ha en spansk utdannet advokat til å lese gjennom kontrakten. Den ble godkjent gitt. Eneste merknaden han hadde var at det ikke fulgte med en inventarliste, i og med at vi leier møblert. Dagen etter at jeg hadde gitt beskjed om det, så forelå det en inventarliste til meg.
Så skjedde det at jeg oppdaget at Baltazar også må gjennom en del registreringer. Jeg trodde egentlig bare jeg hadde ansvaret for å få ham vaksinert på riktig vis og ha gyldig EU pass og chip. Men nei. Jeg tror det var tilfeldig at jeg og ChatGPT kom på sporet av noe. Og det var jo egentlig litt rart, all den tid vi allerede hadde etablert kontakt med en lokal veterinær Her, etter vårt langtidsopphold i fjor. Ingen har nevnt dette for oss.
Men altså: alle hunder som skal oppholde seg her i mer enn tre måneder skal registreres i et sentralt Spansk register med eier og skip, det er jo egentlig ganske logisk. Men fristen for det er 30 dager. Da jeg oppdaget det, så hadde vi fire dager på oss. Og få noen som helst spanjol til å kaste seg rundt, det er ikke så lett. Det er jo ingen som forstår at det haster med noe som helst, dessuten så er det sikkert ingen som kommer til å sjekke det på lenge vet du. Nei men jeg vil ha ting i orden når det skal være i orden. Så jeg gjør hva som helst! Det ble en brudulje på det, men han ble nå registrert tre dager før fristen.
Så kom det morsomste: jeg trodde nesten det var en aprilspøk. Men det er så weird at det er genialt. Bikkja må registreres med DNA profil i kommunen vi bor i. Hensikt? Å kunne spore bæsjen til eieren hvis jeg ikke plukker opp. Så kommer det en saftig og fin bot til meg. I går avla vi en blodprøve til formålet, og han fikk en fin medaljong som han skal ha hengende på seg hele tiden. Altså, blir vi stoppet ute i kontroll, så må vi ha den på oss for å vise at vi er registrert i kommunens bæsjeregister. Så hvis noen tror at spanjolene tar lett på det fordi det ikke nødvendigvis går så kjapt, så skal man tro om igjen. Her er man meget nøye med det meste. Jeg må si jeg liker det litt. Men jeg må nok senke skuldrene og trekke pusten og vende meg til et nytt tempo. Du skal se det gjør susen for blodtrykket. Baltazar er offisielt spansk og kan bæsje med god samvittighet.
Selv har jeg en del registreringer igjen. Etter at jeg fikk kontrakten, så kan jeg registrere meg i kommunen som boende her. Såkalt Padron. Det er noen ting som er viktig med det, i tillegg til at man har plikt til å registrere seg når man skal bo her, og det er at jeg vil kunne registrere meg i fastlegeordningen, og få helsehjelp på lik linje med spanjolene. Det viste seg å være ganske lang ventetid, så jeg får ikke gjort den registreringen før i slutten av juni, hvis de ikke da gjør et lite unntak og lar meg få registrere dette sammen med min elektroniske identitet, som jeg skal verifisere og få i neste uke. Begge de to tingene jeg snakker om nå, må jeg reise i kommunen personlig for å gjøre. Det var ingen mulighet for Advokatkontoret å gjøre dette for meg. Men de har lagt forholdene til rette og bestilt alt jeg trenger på forhånd, og til og med bestilt timen. Så noe skal jeg vel kunne klare å gjøre selv. Er jeg veldig dårlig den dagen, og kjenner at språkutfordringer blir for mye for meg, så kan jeg bare be min personlige assistent om å være med for eksempel for å tolke. Men jeg tror jeg skal fikse det selv. For her snakkes det spansk. Punktum.
Så kommer det neste og det er en såkalt residencia. Advokatkontoret mitt forbereder dokumenter for dette. Og der skal jeg rett og slett bare være med, jeg får et tidspunkt jeg skal stille opp sammen med Advokatkontoret på politistasjonen. Så det har jeg overlatt fullstendig til fullmektigen. Jeg bare stiller opp med pussede tenner og ren skjorte smiler pent. Residencia betyr at jeg søker permanent oppholdstillatelse, som i praksis betyr fem år. Den må fornyes etter fem år. Jeg tror ikke det blir noe som helst problemer med det, kan ikke skjønne hva det skal være så lenge papirene er i orden. Det er jo en del av EØS. Jeg må riktignok dokumentere grundig hvem jeg er, og at jeg har med meg papirer fra Norge på at jeg kan forsørge meg selv, jeg har jo uførepensjon, og at jeg har med meg en dokumentasjon fra Helfo i Norge på at jeg er pensjonist eller noe der omkring. Så er det en del av disse dokumentene som må oversettes til spansk. Men som sagt, dette er altså delegert.
Etter det igjen så må jeg registreres i skatteregisteret her. Jeg må bli såkalt skattemessig resident også. Fordi jeg skal betale skatt til Spania, men i tre år vil jeg også betale skatt til Norge. For å unngå at jeg må betale skatt ganger to ganger i 3 år, som jo blir ganske mye for å si det mildt, så må jeg endre selvangivelsen fra Norge hvert år. Det første året, altså våren neste år så vil jeg da måtte legge ut skatt for et helt år til Spania inntil jeg får det tilbake fra Norge. Det er greit å vite om for det er jo en betydelig sum. Der har jeg blitt forberedt av mitt Advokatkontor. Det er realitetene i praksis av det vi jussen kaller skatteavtalen med Spania for å unngå dobbeltbeskatning. Det siste der var jo selvfølgelig bare en forenkling av jussen, men det sies så pent at for å unngå dobbelt belastning så har vi en avtale. Men det er noen ting med det og hvordan det utarter seg i praksis. Minutt for minutt, eller år for år om du vil.
Jeg tror jeg skal stoppe her. Det er sikkert noe som er uteglemt. Og forholdet til norske myndigheter, som heldigvis er av bare det gode, skal jeg ikke skrive så mye om. Men forhold til Folketrygden, Skattemyndighetene og NAV er noe av det som skal på plass. OG bilen ble igjen i Norge. En gjeldfri bil kjøpt i Norge vil koste meg 40 000,- norske kroner å registrere i Spania. Jeg prøver meg foreløpig uten. Radiusen er jo likevel relativt ubetydelig ennå på grunn av helsa.
Det viktigste av alt: Vi stortrives og har allerede møtt mange gode hyggelige mennesker. Vi gleder oss til fortsettelsen av livet som spanjoler på Costa del Sol.
Kommentarer
Legg inn en kommentar