Retro søndag

Uspesifisert roadtrip med Knut Egil står høyt på lista over ting jeg kaller mine favoritter. I går var en slik.

Da setter vi avgårde i bil ut fra byens larm og tåke, og lar intuisjon, tilfeldigheter, og plutselige innfall styre oss. I går visste jeg som ellers, for så vidt, at det skulle være langs sjøen og at det ikke skulle være så langt.

Første stopp ble Bekkensten på Svartskog. En yndet strand helt fri for liv og u-røre som på Ingierstrand. Gressplen nesten ut i vannet, stener i vannet som gjør det nødvendig med badesko om man ikke skal gå på seg hofte skakk. Her har jeg tilbrakt mange timer, gjerne på vinteren på tur.

Baltazar fikk rast fra seg med frisbee. Knut Egil og jeg fikk knasket opp dagens første turmat: medbrakte boller med og uten vaniljekrem, med masse sjokolade og sukker fra et par av byens sukkerhull. 

Det var ubarmhjertig kaldt i går, så veldig fint ble det ikke. Så da Baltazar hadde fått rast fra seg det verste, og vi hadde fått dekket det største søtbehovet så bar det videre. 

Det var duket for det som skulle bli en skikkelig retro-tur på Kolbotn. Tilbake på gamle trakter for meg, hvor Kolbotn Frukt og Grønt alltid har åpent. 

Det som skulle bli en liten sveip innom for å kjøpe appelsiner, ble en lang og god reise i dufter, farger, ferskvarer og ikke minst et utvalg av helsekostprodukter det står respekt av. Jeg var sjanseløs. Og fylte en kurv omtrent til randen av godbiter til mitt alternative matunivers. Tyrkeren som eier og driver Kolbotn frukt og grønt er så god på dette at jeg kom på at jeg bør valfarte tilbake til Kolbotn rett som det er. Selv nå som jeg bor i Oslo med alt det som byr seg her. Bare helsekost hyllen hans er bedre enn flere helsekost i byen. Produkter jeg har lett etter lenge, står jo selvfølgelig her. 

Forsynt for en stund! Ps det ble appelsiner også😍

Da vi endelig ramla ut fikk jeg øye på et klesstativ  i sidesynet. Slikt forbigår jo sjelden min radar. Vi måtte bort og se hva det dreide seg om. Nok et univers åpnet seg Vi oppdaget RetroALM - en fantastisk vintage butikk. Oh my gosh! For en butikk - for et utvalg. Av god eldre årgang (60-90 tallet) - bare lekkert og velholdt. 

Anna, som driver denne butikken er samme Anna som åpnet opp Svartskog kolonial igjen etter lang tid uten drift. Hun fikk i gang liv i kolonialen før hun solgte huset med kolonialen til Cecilie og mannen som har drevet og videreutviklet Svartskog kolonial. Kjempehyggelig å møte Anna igjen! Som også driver en vintage i Gøteborg, fortalte hun. 

Jeg gikk deilig bananas i retroheaven og det er så kult å bare deise over slike skatter. Slikt som kan skje på uspesifiserte reiser😜 

Endelig kom retrolampen jeg lenge har ønsket meg bak gyngestol kuppet fra Fretex Moss for et par år siden på plass. 

Men jeg ga meg jo ikke der. Nydelig gammelt håndverk i 2 hjemmestrikkede jakker, helt umulig å velge så da ble det med to 😍 se de nydelige knappene! 

En Monica farget dress-jakke til kule byturer (er jo ofte det skjer 🤓)

Og en veldig kul Linda Eide skjorte (om det er lov å si). 

Jeg har lite til felles med Linda Eide ellers tror jeg, men skjorte-frender er vi nå blitt. 

Så dukket rosinen i pølsa opp! En staselig kjole som ser ut til å være hjemmesydd skal vi dra kjappe slutninger av innsiden. Det var kjærlighet ved første blikk og umulig å gå fra. Og umulig å få til å passe over bysten. Etter iherdig innsats fikk vi opp glidelåsen bak - uten at den spratt, men alt av overskytende polstring i grevinneheng og dalstrøka bakenfor og innenfor BH blir tydelig markert. Hm. Det må vel kunne gjøres noe med? Kjenner vi noen som kan sy? Hm. Nei. Ikke det. Da har vi to alternativer: 1.Snakke med hopplandslaget, de skal være gode med søm. 2. Starte på sykurs. Knut Egil ivret for dette, og var hans idé. Jeg er heller usikker og er redd det vil ende som mine strikkeprosjekter gjennom tidene: Som et raptus - opplegg. 

Det viser seg imidlertid at alt ser bedre ut i dag, når jeg tar av jeans  og genser FØR jeg trer kjolen over🤓💃 Nå er det kun en liten endring nederst som må til for å redde meg fra teskje-kjerringas dobbeltgjengeri. 

Og til slutt ble det jaggu en ny lekekasse til Baltazar. En klassiker fra IKEA. Med påmonterte hjul. Utrolig praktisk. Baltazar er fremdeles mest interessert i innholdet. 

Da vi endelig kom oss ut av retroheaven - ja så var det rett til Nesset for å fortære årets første soft is! 

Og mens vi satt i bilen og hutret over softis, hørte vi faktisk på pressekonferanse med en stakkars hoppsjef på VM i Trondheim. 

Hva i all verden kunne få oss to til å høre sport på radioen mens vi spiser is på roadtrip? Jo, det var den derre sømmen da😜

Jeg gikk selvsagt helt ned for telling da jeg kom hjem. Etter to timer i langflat stolen uten lys og lyd, med kald klut over panna kreket jeg meg i seng. I dag våknet jeg så mørbanket, fyllesjuk og influensa syk at jeg ikke kan komme på ET ENESTE sted det ikke gjør vondt. Fy fasan! Heldigvis er bena ganske bra og jeg regner med å kunne hvile av meg det meste ila et par rolige dager. Baltazar har løpt i Vålerenga parken i dag og Henning har vært på middag hos sin skralle mor. Det kommer seg❤️