![]() |
Denne blomsten varmet meg i dag på morgenturen |
Det er kaldt her i Spania nå. Jeg vet at alt er relativt, det er jo verken snø eller is her. Så det klages ikke! Men det er gruff i været, skyer for solen og vind i håret. En lett vindjakke over en tynn ullgenser og dongeribukser er godt på morgentur. Verandadørene som pleier å være åpne, er lukket. Og jeg bruker strøm for å varme opp stua.
Det blir nok et langt varmt karbad i dag også. Slangen ligger godt gjemt i skuffen hos Kari. Og det blir en varm kakao etter at kaffen har gjort sitt. Vi sitter krøllet opp i en sofa, Baltazar og jeg. Omsluttet av gode pledd og omgitt av varmeflasker.
Utsikten fra leiligheten er formidabel også fra innsiden. Særlig etter at jeg har turt å ta opp begge skoddene på vinduet over sofaen. Det er dritskummelt nemlig, fordi jeg må henge ut av vindu og feste de på veggen utenfor vinduet altså, og det er rett ned mange etasjer. Det tok meg cirka tre måneder å få opp begge to. Belønningen er panorama utsikt over Middelhavet og muligheten til å se Marokko på klare dager i horisonten også fra sofaen.
Vi har vært ute på dagens første tur. Vi har hilst på personalet på den hyggelige kaféen, vi har hilst på en ny bekjent som bor på det anlegget vi skal se på bolig senere. Han legger stadig inn reklame for å bo der, også hele året.
Det er en del tanker i dag. Om smerter, om å ikke strekke til, og å være alene om den hverdagen. Kanskje jeg må innse at jeg ikke lenger kan belage meg på å bo alene uten betydelig hjelp i hverdagen. Det er sårbart og vanskelig. Jeg har en slektning som har ME og som bor utenlands i et varmt klima og med prisnivå som tilsvarer mulighet for å kjøpe vasketjenester og å spise ute. Han mener at det er nødvendig for en med ME. At å bo i Norge med det klimaet og prisnivå på tjenester vi trenger ikke er mulig. Mulig har han rett.
Kanskje må jeg også innse at jeg rett og slett ikke klarer dette alene lenger. I Norge er ME såpass lite anerkjent eller kjent, at det er et slit i seg selv om man skulle trenge mye hjelp. Og da er det endel premisser jeg ikke kan legge selv.
Hm…
En nydelig blomst tilhørende en større plante som er i ferd med å svinne hen holder koken og jeg stoppet ved den og tok med meg varmen hennes hjem.
Ønsker alle lesere av bloggen min en riktig fin dag. Take care! I går så jeg på nyhetene at Østlandet er i snøkaos, at legevakten fikk inn 500 brudd i helgen og en fyr hadde laget video for å lære folk å lande på best mulig om balansen skulle svikte på glatta. Ugh altså.
Sitter i snøkaoset som veksler mellom snø og regn og lurer på om jeg må ut å kjøre i dag. Kos deg i varmen, og du. Det er ikke et nederlag å ta i mot hjelp hvis man trenger det.
SvarSlettStakkars jeg unner deg ikke det været der altså. Ja, hjelp ja. Det føles som et nederlag. Men som jeg har skrevet om endel i det siste så er livsbetingelsene så smale at det kanskje er en utvidelse som skal til.
SvarSlettNoen ganger må man være realistisk... Og tenk så mange som blir glade for å få lov til å hjelpe deg! God klem fra trønderhovedstaden ❤️
SvarSlettGod klem tilbake😍🫶
Slett