Baltazar har funnet seg godt til rette her i Benalmadena.
Vi har vist den norske vinteren ryggen i år. Den var nådeløs i fjor, og etter å ha danset ufrivillig ballett, frosset fletta av oss, og utstyrt oss med pigger og det som verre er i fjor, så lovet vi oss selv at dette ble siste vinteren på det her viset. Hvis det er sånn det skal være.
Som vanlig startet det med en beslutning, vi hadde ingen plan. Men jammen tok de ikke lang tid før alt var sydd sammen. Og her er vi altså, i Kari sitt palass på solstripa Costa del sol. Baltazar sin venninne Chaba har kommet etter, og leier en leilighet i nabobyen i to måneder.
Baltazar imponerer stadig. Å reise med fly første gang gikk overraskende bra. Han var ikke veldig fornøyd der han kom rullende ut på bagasjebåndet i Malaga, det skal sies, men han var langt fra en slagen mann.
Han har utholdt rabisvaksine, lepitorose vaksine, dråper for flått, sandfluer, stikkfluer, hjerteormer og mer til. Sommeren kom litt brått på, så vi har rett og slett måtte gå til anskaffelse av en røytebørste. Den lokale veterinæren her, fikk solgt oss en til 30 € Men den er fasan meg verdt det. 😅
Både Baltazar og jeg har fått nye venner her nede. Takket være daglige turer i nærområdet, og ikke minst vår morgenrutine med en kopp kruttsterk americano på stedets eneste kafé. Et lite knutepunkt for fastboende og ikke fullt så fastboende. Jeg slurper min americano mens Baltazar får sin daglige Dentastix. Mens vi følger med på våre ting, jeg på alle menneskene, og livet ellers, så har Baltazar fin glaneavstand til hundestripa på andre siden av veien. Han overser ingenting, som vanlig. På trygg avstand og bak gjerdet for å unngå overilte løse kanonutfall. 😬
Baltazar har lagt sin elsk på Pancho, en liten ovnsrøret type som bor i nabolaget. Jeg har funnet god kjemi med hans eierinne så det passer veldig fint. Ellers har han funnet ut hvem han skal gnisse tennene med. Som i Norge så i Spania, lærer vi eiere oss å forholde oss til det. Så det blir litt tegnspråk, litt høflig Hola/Buena Dias før vi må dele veien mellom oss. Bjeffisk ser altså ut til å være et universalt språk.
Baltazar er med på det meste, men i tillegg til tur i alle mulige former (don’t say it if you don’t mean it, en intern en for hundeeiere dette her ) så har han lagt sin elsk på kaféer og restauranter. Der har han stort sett adgang så lenge vi sitter ute, eller ute under tak. Vinteren har jo kommet hit, de kaller det så spanjolene, så det betyr at tidlig og sent nå har vi kledd på oss en jakke for å sitte ute. Det går greit foreløpig. Men å få ham forbi en kafé eller en restaurant vi har vært innom før, det er en tålmodighetsprøve ut av en annen verden. En urban herre med vaner for det gode liv altså. Aner ikke hvor han har det fra😬😅
Han har også fått smaken på carpaccio. Bestilt og spist på restaurant. Personalet ba pent om at han ikke spiste direkte fra tallerken, da det ikke hadde hundeservise.😅😂
Men å bade, det nekter han. Det er fremdeles varmt og godt i sjøen, selvom spanjolene benekter det på det sterkeste. Så det hender fremdeles at jeg bader. Da står Baltazar i vannkanten og lurer fælt på hva jeg driver med. Og når bølgene kommer så danser han river dænsen. For å unngå å bli våt på føttene. Det synes jeg er utrolig morsomt, og ler av stakkaren. Har har dessverre ikke fått en video av det.
Baltazar, le perros, hunden, klarer seg utmerket i Spania vil jeg si.
Kommentarer
Legg inn en kommentar