Deilig å være norsk i Spania

Det er deilig å være norsk i Spania. I allefall nå på vinteren. 

Fra dagens ruslings i Benalmadena. 

Sommeren kan nok bli vel varm for meg. Selv spanjoler jeg har snakket med her sier at sommeren nesten ikke er til å holde ut. Særlig på grunn av den høye luftfuktigheten. Dessuten kan jeg nesten ikke tenke meg noe bedre enn norsk sommer. 

Jeg tenker mye på det om dagen. Hvordan jeg kan få til det. Å være i Norge på sommeren og her på vinteren. Det må være helt fantastisk. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det til å henge sammen økonomisk. Det må jo gå i pluss, eller i balanse. Det gjør det ikke denne vinteren. Siden jeg har to husleier å betale. Men så vet jeg jo ikke hva jeg skal gjøre i fremtiden. I 2026 er leieavtalen i Oslo over og målet er å ha bestemt meg da. For hvor og hvordan jeg vil bo fremover. Jeg aner ikke. Har skikkelig forpliktelses-angst. Kjøper jeg meg ny bolig, forplikter det mye. Både økonomisk og praktisk. Det legger mye begrensninger på andre valg. Helt i drømmeland? Da setter jeg møblene på lager og flytter rundt etter kalenderen. Om det er så lurt ift helse og sånn det vet jeg ikke. Jeg har mye frihet. Det er bare ikke så lett å vite helt hvordan jeg skal forvalte den. Jeg har inntekt resten av livet uansett hvor jeg befinner meg i verden. Min sønn har flyttet ut på egne vinger, en ny mann å ta hensyn til et ikke i sikte og whippeten viser seg å være utrolig fleksibel. Så hva gjør jeg da? Jeg søker innover etter svar. 

I dagens meditasjon fikk jeg kontakt med vandreren i meg. Hun som vil gå. Vil videre. Noe mer. Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en trang til å utforske. Til noe mer. En terapeut spurte meg en gang hva jeg flykter fra. Det spørsmålet har satt premisser og begrensninger for meg. For lenge har jeg trodd at det er sånn. At jeg fremdeles flykter fra barndoms traumer. En oppvekst uten næring. Med begrensninger. Forsøk på å bli holdt nede. Jeg har derfor brukt mye tid på  å møte alle spøkelsene mine, skyggesidene mine. Ta et oppgjør med alt. Men likefullt lander jeg aldri helt. I dag, etter denne meditasjonen, så har jeg tenkt: hva om det er sånn? At jeg stadig søker nye horisonter? Hva om jeg bare er den vandreren? Kan jeg tillate meg det? Uten videre? Det er mye å tygge på og kanskje ta et oppgjør med fremover. Er du lei av å passe inn? Spurte den samme terapeuten meg en annen gang. Sosiale normer, uskrevne regler. Jeg er 55 år og burde være ferdig med opprør og utfartstrang. Jeg burde ha gått inn for landing, være gjeldfri i en eid leilighet og gå på bestemor skole. Det er ikke helt sånn. Bør jeg fremdeles tilstrebe det? Eller er det lov å tillate seg noe annet selvom sladderen og stigma og kontroll forteller noe annet? Det spørsmålet synes jeg det er vanskeligere å ha et avklart forhold til. For jeg svarer både ja og nei på det. Jeg ønsker å være fri. Men det er komplisert. For jeg ønsker å passe inn også. Det er så sårbart å ikke gjøre det. 

Tilbake til Spania😊 Her og nå. Det er godt i allefall. 

Det er så utrolig deilig temperatur nå. Verken for varmt eller for kaldt. Jeg går stort sett i shorts og t skjorte og et par åpne sko når jeg ikke trenger skikkelig tursåler. Foreløpig er ikke turene lange, men vi prøver å være ute en stund. Jeg trenger mye hvile. Forandringer og forflyttinger tar på formen. 

I dag startet dagen i seks draget da whippeten hadde det travelt med å komme ut. Det er tøft å hive seg fra dyp søvn og rett ut i full oppseling og tur med en stresset sterk whippet. Men vi gjennomførte en hel tur og en halvtime senere satt jeg i sengen med kaffe. Og det ble en fin meditasjon før jeg igjen sovnet og sov til kl. 12. det var digg. Kroppen hadde godt av et ekstra lag med søvn og jeg kjente det godt da vi la ut på ny tur i 13 tiden. Vi har ruslet i gatene, vært på cafe, gått langs havet og badet på nudisten. Vel. Jeg har badet, whippeten har løpt ra ta ta mellom nakne kropper og kastet grener og kvist rundt seg i vill lek så jeg var livredd for at det skulle henge igjen i både det ene og andre. Heldigvis tok alle det hele oppstyr med godt humør. Det er tross alt sol og i følge en annen bader ca 20 grader i sjøen. Det tror jeg på. 

Lang morgen i sengen i dag.
Med denne utsikten er det helt fint det. 

I morgen er det meldt stygg - vått  vær og mye vind. I borettslaget her blir vi bedt om å sikre løse gjenstander utendørs. Jeg skal sette inn utemøbler og forbarme meg over buddhaen til  Kari. Den er visst ikke så glad i regn. 😊 Kari har pleid å sette en paraply over den, men det er meldt mye regn og endel vind sp vi får ta den med inn etter kveldsturen. 

En litt små engstelig Buddha skal få beskyttelse mot uværet som venter i morgen. 

Mens vi venter på uvær, koser vi oss med litt bilder fra dagens tur.