En Osloborgers betraktninger

Vi tar en liten pause i Spania forberedelser og reflekterer litt etter vel et år i Tigerstaden. 

Alt er i gangavstand. Bil unødvendig. 

Kollektivtilbudet er vanvittig bra:

Vi hopper av og på og kommer fra dør til dør stort sett overalt. Hele tiden. 

Baltazar på cafe på Kampen

Det er blitt veldig lett å ta med Baltazar på cafe og shopping. 

Det er en befriende lite «satt» kultur. Folk i alle aldre og livsfaser i en stor smeltedigel sørger for det. 

Hundekulturen er unikt bra. De aller fleste synes å være godt informert om moderne hundehold. Så nær som alle holder avstand og leser hunde og eier språket før de eventuelt spør om å få hilse. Ingen nedlatende kommentarer om usosiale takter for en i overkant sensitiv herre som klarer seg best med avstand. 

Baltazar og jeg har blitt passive hasjrøykere. Og det i parker og gater. Ingen hemninger. 

Til tross for politiske budskap om det motsatte, så er innvandrer ungdom ikke de som  skaper bråk, ubehag og engstelse. Det sørger berusede norske middelaldrende menn for med bæljing og bang bang hver gang Vålerenga spiller kamp. 

Det er utrolig mange fine grøntarealer i Oslo og sammen med elvene et det faktisk lett å finne fine turmuligheter. 

Akerselva badet i høstsol

Noen av de store fine trærne på Vålerenga ved kirken 

Huk på Bygdøy

Venner er nærmere og fysisk sosial kontakt i hverdagen er lettere. Enkel hverdagsmiddag hver mandag på omgang, kaffe oppsummering i Torggata eller ruslings i marka. Likeså treff med gamle kjente jeg ikke har sett på utallige år. 

Livet tar stadig noen vendinger jeg ikke har planlagt for eller ventet meg. Nå venter snart 5 måneder i Spania på Baltazar og meg før vi igjen er tilbake i Oslo utpå vårparten. Og da….tja vet jeg ikke så mye om hvor ferden går videre etterhvert. Men det vil vise seg. 

Takk for at du stakk innom bloggen min.