«Tenk at jeg skulle bli nesten 80 år før jeg forsto at trær lever! Og jeg som har gått mellom dem i alle år og ikke forstått dette før. Jaja, jeg får være glad for at jeg fremdeles kan lære.»
Mannen sto foran meg på brygga i Hvitsten en påske for noen år siden. Han var på ruslings med barnebarnet langs vannet og jeg satt godt på medbragt sitteunderlag med en god bok, og solkrem og kaffe i sekken. Han bodde i Oslo og var på hytta. Jeg bodde på Kolbotn og dro på dagstur til havet. Felles hadde vi altså forkjærlighet for nydelige Hvitstein, sjø-påske og nysgjerrighet på livet.
Jeg er jo en havfrue. For tiden bor jeg midt mellom Kampen og Vålerenga i Oslo. Ikke havfruens spesialitet, men den urbane byfrøkna fra 90 tallet lever fremdeles et sted der inne, og nydelige parker omgir meg. Baltazar og jeg trekker ut i parkene daglig: Kampen Park, Vålerenga Kirke, Jordal Amfi, Svartdalsparken med Oslos eneste urskog langs Alna elva og den nye flotte Klostereng parken, Tøyen parken og Botanisk hage. Det er nok av friske lunger i by’n!
Jeg har også valset og gått blant trær siden jeg først tok på meg tursko og ble hektet og avhengig på daglig basis for 25 år siden. Grantrær i marka, furutrær langs kyststien, bjerk i tettbygde strøk. For å nevne noen.
Ja. For å nevne de jeg kan navn på, når sant skal sies. For den sørgelige sannhet er at jeg aldri har viet dem så mye oppmerksomhet. De bare er der liksom. Jeg elsker å være ute i naturen, men jeg har lite kunnskap om det rike livet som omgir meg.
I sommer har jeg for alvor lagt merke til alle de flotte trærne som omgir oss. Særlig her i Oslo. De er så utrolig store! Sterke, struttende, frodige. Noen med epler, andre med pærer, atter andre med bær. Noen med blafrende grønne blader i vinden. Fuglene elsker dem og flyr fra topp til topp og kikker ned på oss med hode på skakke.
Det beste med trærne er likevel at de gir meg beskyttelse. De svaler og skygger når solen steker midt på dagen og de holder regnet unna når det bøtter ned. Jeg kan også lene meg til stammen og kjenne at den er sterk nok til å holde meg oppe når jeg er sliten.
Det beste av alt er at de alltid er der. Takknemlig❤️
Kommentarer
Legg inn en kommentar