Feelgood

 

God start 

Dagen her starter med den hellige kaffekopen. Etter en kvikk morgentur da vel og merke. Med en overivrig herre i pels som skal lese morgenavisen ute i gatene og markere litt terreng. Er vi heldig, henger ikke skuldrene altfor høyt etter dette. Men jeg vil si at en tur med Baltazar for det meste er en frisk opplevelse. Det nytter ikke å sove i timen der. «En kvikk og fin Whippet ved god helse» skrev veterinæren etter siste helsesjekk. Joda. Kvikk, er ordet. 

Men så er det min tur. Varmeteppet i godstolen skrus på, året rundt. Det mykgjør stive, verkende muskler. Så kokes vann og to varmeflasker fylles til randen. En plasseres i en slags fotpose, og en til bruk i nakken. To sårbare steder uten særlig sirkulasjon. Så er det kaffen. Det viktigste. For tiden er det italienske Lavazza i presskanne som gjelder. Det måles opp, røres, ventes og presses. Et glass appelsinjuice hører til. Små smatter ved siden av kaffen for å bryte litt smak av syre. RÅ juice. Med fruktkjøtt. Den beste. Og dyreste, så det er små mengder som strekkes utover. 

Når kroppen får slappe helt av i teppene og kaffen sakte men sikkert får gjøre sin virkning, ja da føler jeg meg så bra. En skikkelig feelgood. Jeg bare er. Og det kjennes så godt. Smerter slippper og kroppen trenger ikke anstrenge seg for å holde seg oppe. Jeg sitter så lenge jeg trenger. Hvis jeg har en avtale, så planlegger jeg minst to timer til den hellige morgenkop. 

Ofte hører jeg på spirituelle favoritt kanaler på YouTube, så sjelen får næring. Men jeg sitter også bare å lar alt flyte uten lyd. Baltazar faller også til ro ved siden av meg. Etter at han har spist opp «kaffebeinet» sitt; en dentastix. Jeg kaster den ned til ham under forberedelsene av kaffen min. Som oftest venter  han tålmodig til jeg setter meg med kaffen. Han følger meg nøye med øynene. Når kaffekopen offisielt åpnes, så legger han seg ned med dentastoxen mellom forlabbene og gnager. Vi er nesten litt meditative begge to. 

Jeg prøver å unngå nyhetskanaler eller andre ting som skaper uro, ubehag eller bekymringer. Klarer det ikke alltid. Men som oftest. (Hvorfor er det ingen feelgood nyhetskanal forresten?). 

I denne tilstanden av feelgood på morgenen, starter mine dager. Og det tar ikke lang tid før tanker og følelser av takknemlighet kommer seilende. For jeg har det bra. Godt. Og trygt. Det er veldig mye å være takknemlig for her i denne verden. Også i min. 

Dette ville jeg dele med deg i dag. I håp om at du har en fin dag, og hvis ikke; at du kan få en snart. Det er håp.