I dag hørte jeg i et svensk radioprogram en psykolog snakke om skyld og skam. Og forskjellen på dem. (Sveriges Radio P1 «Psykologerna» Stina Hindstrøm og Malin Betrgstrøm lytt her:
Skam er noe som får oss til å tie, vende oss bort, vike blikket. En vond følelse som rammer noe vi ER. Det er ekstra sårbart og vondt, for det er en klam hånd som holder oss fast for noe vi ikke kan gjøre så mye med. Voldsutsatte og mobbeofre er typisk plaget av skam. Det er dessverre også skam som driver mennesker til selvmord.
Skyld er noe som får oss til å tro vi har gjort noe galt, eller innse at vi har gjort noe galt. Alt ettersom. Den driver oss til å forsøke å gjøre godt igjen, bøte på, trøste, hjelpe og unnskylde. Sånn sett er den litt mer aktiv. Jeg har skrevet litt om skyld på bloggen før.
Jeg ble sittende å dvele ved dette etter at sendingen var over. Distinksjonen er god, jeg har ikke sett sånn på det før. Kanskje fikk jeg endelig svar på spørsmålet jeg har hatt til meg selv lenge: Hva er knowing-doing gap? Hvorfor gjør jeg ikke det jeg vet jeg må for å endre et resultat?
Jeg tror ikke jeg er stokk dum. Det ligger noe i blindsonen min. Skal tro om det er en av disse tvilsomme søsknene skyld og skam. Eller rett og slett begge deler.
Ønsker alle lesere av bloggen min en riktig fin helg!
Hm, ja, det var noe å tenke på... Klem fra Kari
SvarSlett