Bursdagsuken er sparket i gang!

Snart fyller denne gamle røy 55 år. Det er ikke til å forstå. Jeg er fremdeles 25 i hodet. Men sånn er det altså. Hadde man ennå kunnet si «klok med alderen» så hadde det enda vært noe. Men når sant skal sies så blir jeg bare mindre og mindre klok på verden. Og meg selv innimellom😜 

På Vålerenga finnes det en skatt av en restaurant som heter Smia. I dag var jeg invitert til bursdagslunsj her. Omgitt av og velsignet med gode venner er jeg! 

«Det er såååå nydelig her» sa venninnen til venninnen da de stakk innom Hagen for å knipse bilder mens de var på walk & talk i nabolaget. «Jeg har ikke vært her på minst 20 år, er det fremdeles restaurant her?» undret hun mens de to planla en kveld her. Jeg kunne bekrefte at det var restaurant på Smia ennå, 20 år etter. «Og bar som er åpent fra kl. 18 til seint!» jublet venninnen. Da blir det helkveld her snart! 

En liten flokk på det jeg vil tro var mor og far på besøk hos sønnen som nyss var flyttet hjemmefra og til byen, stakk hodet forsiktig inn i bakgården og lurte på om det var mulig å «ta en kaffe her». Det ble visst både kaffe til far og hvitvin til mor, kunne jeg konstatere litt senere.

Jeg knipset i vei i hagen og spurte om det var i orden å blogge  litt fra stedet. «Ja, hvis du skriver noe pent så», var det kontante svaret.

Det skulle vise seg å være den enkleste sak. Smia har godt rykte, og har altså bestått i 20 år og vel så det. Historien kan du lese her Smia. 

Nydelig mat, for min del blomkålsuppe med kylling, og min venninne godkjente blåskjell med blåmugg. Et helt spesielt sted med historisk sus og intim atmosfære som kan huse både et glass formiddagsvin, blomkålsuppe til lunsj og et lukket selskap for en konfirmasjon. 

Og alt dette tullet inn ved fotenden av Vålerenga kirke og park.