En engleskare - myk eller hard?

Det våres på Vålerenga men det spørs om det ikke er litt vel hardt å lande her ennå❤️

Det første du må tenke på er om du tilhører den harde eller myke, sa Erle da vi satt og spiste en enkel middag på Fyret i Oslo. Et av våre første ordentlige jobb møter. 

Da jeg ble syk og brått ikke kunne jobbe fulltid mer, startet jeg et enkeltmannsforetak og begynte nettverksbygging. Jeg ville forsøke meg i konsulent bransjen og registrerte meg og presenterte meg som rådgiver innfor ledelse og organisasjon. Juristen i meg måtte temmes for uten advokat eller rettshjelpsbevilling og dertil egnede forsikringer, så kunne jeg ikke selge juridiske råd. Men jeg hadde jo livnært meg det meste av min karriere som leder og hadde opparbeidet meg nok kunnskap i praksis og et masterprogram i endringsledelse på BI, og tenkte at jeg får se hva jeg kan gjøre for å hjelpe der ute. 

Jeg kom raskt i kontakt med Erle. En fantastisk dame på mange vis. Hun hadde eget konsulent selskap og hadde jobbet som konsulent innenfor ledelse og organisasjon i mange mange år. Vi fant raskt tonen og hun ble en mentor for meg. I tillegg introduserte hun meg til nettverk, mulige samarbeidsavtaler og ikke minst kunder. Erle lever dessverre ikke lenger men hun etterlot seg et stort og sterkt hjertelig inntrykk. 

Hæh? sa jeg. Hard eller myk? Erle forklarte litt nærmere. Når en bedrift for eksempel omorganiserer, og/eller nedbemanner så kommer det sjeldent uten personlige omkostninger for den som blir rammet, kanskje uten å ville det, uten å ha akseptert det. Og kanskje uten å ha evnen til særlig forandring. Da blir det tøft. Det er jo da jeg og mine samarbeidspartnere pleier å ankomme som en slags engleskare til unnsetning. Så prøver vi å skape et trygt holdepunkt. En slags trøst. For å gjøre overgangen lettere. De harde konsulentene sitter i leder rommet og analyserer bedriftens situasjon og holder presentasjoner om nødvendigheten av endringer for å nå nye mål. Eller for å kunne etterleve de gamle. Harde, kalde fakta og analyser. 

Jeg noterte «hard?» i notatblokken min og fikk noe å tenke på. Jeg vet at jeg er god på analyse, de harde fakta og ofte lar meg fore av det i jobbsammenheng. Jeg har fått fiendtlige anklager om å være helt følelsesløs og også komplimenter for å være så forståelsesfull. Min personlighet er langt fra hard. Den er sannsynligvis softere enn softest. Men dette hadde jeg lite erfaring med å ta ut i jobbsammenheng. Særlig når jeg har hatt ansvar for at skuta holder seg flytende. Lite er så tilfredsstillende som å kle helt naken en fjompenisse med stort ego og liten penis som har undervurdert meg og i sitt oppblåste ego fratatt meg eller andre noe og regnet med å komme unna med det. Da har jeg snoket rundt i rosa kosedress i sivet, ventet på rett tidspunkt og slått hardt, uventet og nådeløst til med iskalde fakta og analyser ingen kan knuse. Jeg kan hvis jeg må. Og enda hender det jeg må. Heldigvis sjeldent. 

Men var jeg nå kommet til et punkt der jeg burde trekke frem helt andre egenskaper i meg og rendyrke de til salgbare tjenester for bedrifter som selv manglet denne kompetansen og var villig til å kjøpe det? Eller skulle jeg ligge i sivet med de harde og rope NÅ når det var dags? 

Hm. Jeg fikk et par større oppdrag hvor jeg faktisk fikk anledning til å spille litt på begge sider. Jeg jobbet i konflikt, ble hyret for å skape rom for fred. Det var kamp. De ansatte, fagforening, vanskelige enkeltpersoner og en ledelse langt fra der det skjer. Men som visste når et slag var tapt. For det var det det handlet om. 

Min sykehistorie gjorde at jeg ikke kunne fortsette som konsulent selv om jeg hadde godt samarbeid ned NAV og kunne jobbe det jeg orket og fikk AAP når jeg måtte hvile. Men jeg lærte veldig mye i den perioden dette varte. I dag hørte jeg på radioen om de frivillige på sykehus. De som kalles for sykehusverter. Jeg har innimellom hatt lyst til å verve meg men helsa er altfor ustabil til å kunne påta seg noe som helst ansvar. Men å kunne være der for en eldre dame som trenger hjelp til å registrere seg på automaten og finne frem til riktig avdeling, eller ta en kaffe med en sliten eldre herre som akkurat har vært gjennom noen tester, eller kanskje holde i hånda en enslig pasient som skal til en skummel undersøkelse. Det ville gitt meg veldig mye. Jeg har selv vært mye på sykehus og vet hvor viktig det er å møte en engleskare når man er ferdig operert, eller venter på en for eksempel. Det finnes utrolig mange engler i norske sykehus i dag. Men mange må være opptatt av de harde fakta fordi de skal reparere materien. Så da kan man altså verve seg til å være myk. Om man vil bidra. 

Hvem er du? Og hva vil du utvikle mer av i ditt liv? Hard eller myk? 

Ønsker alle lesere av bloggen min en superfin søndag og etterhvert ukestart. Håper du forfølges av opptil flere engleskarer og at mandagen ikke farer for hardt med deg, men at du i såfall lander mykt.