I dag tidlig kikket jeg som vanlig på skjermen på ytterdøren. Gårdagens pluss 16 var blitt pluss 15.
Jeg var fremdeles skeptisk til den målingen og dro på lag etter lag - først meg selv. Deretter, som en teletubbie, dro jeg på bikkja to lag. Etter en tur i hundeparken med haltende hund, frosne poter, har jeg bestemt meg for å revurdere om jeg må tvinge på ham sokker. Stakkars. Heldigvis går det alltid en buss og 37 linja to stopp ble redningen for boffsen. Jeg varmet potene i henda mens bussen kjørte oss hjem.
Dagslys er tingen. Måleren dukket opp på verandaen i dag tidlig. På første forsøk fant jeg den. Rampen hadde sklidd ned og havnet halvveis ned mot gulvet.
Den lå der som om ingenting hadde skjedd. Og ser mistenkelig frisk ut. Jeg fant straks «knaggen» og hang den tilbake på plass. Der jeg fant knaggen i sommer. På den siden sola kommer sent, så den ikke skal gå bananas en varm sommermorgen og slå meg i bakken før jeg har kommet meg ut på første turen med Baltazar.
Sånn! Nå må det da bli bra, eller? Men… mysteriet er det egentlig løst? Er det pluss 16 på balkongen?
Nettopp. Etter et par timers kalibrering på rett plass viser den fremdeles pluss 15.
Fortsettelse følger….
Kommentarer
Legg inn en kommentar