Lønner det seg egentlig å stå opp om mårran?

Jeg har fundert litt på det i det siste. Oppfatningen om at det lønner seg å stå opp om mårran ser ut til å bre om seg, sist sett og hørt i den rødgrønne regjeringa. 

Tidligere var det ikke uvanlig å høre slike oppfatninger på høyre sida. Jo mer til høyre man beveget seg i landskapet, jo sterkere ble trua. 

Så nå var det på tide og reflektere litt mer over dette. Lønner det seg egentlig å stå opp om mårran? 

Jeg har vært et A++ menneske siden jeg kom til verden. Det arvet jeg nok av min far. Jeg pleide å Vålne i 4-5 tiden på morningen som barn og lyden av kaffetrakteren, og lukten av sigarettrøyk møtte meg i dagen. Da jeg snek meg ut på kjøkkenet, ble jeg spurt om det ikke var litt tidlig å stå opp. Far ønsket litt alenetid. Det kan jeg fint forstå nå. De morgnene altså…Smaken av hjemmebakt brød med smør og sukker på og et Donald som leses for n’te gang ble min følgesvenn på rommet frem til resten av verden våknet. 

A legningen fortsatte å følge meg inn i de voksnes alder. Opp om mårran betyr ned for telling om kvelden. Lite lakenskrekk her altså. I russetiden lå jeg for det meste og sov i russebilen og noe av det jeg husker mest fra den tiden var at noen tok tak i meg, ristet litt i meg og sa: «Nå må du våkne’a. Du går glipp av all morroa». Jeg var like dødstrøtt som et C menneske antagelig er om mårran og tagg sjåføren om å kjøre meg hjem. Bremseruss her altså. 

Det fortsatte utover i studietiden. Jeg var alltid oppe først og ryddet etter gårsdagen gilde. Da min mor en gang måtte ha tak i meg og ringte min venninne (nei ingen mobiltelefoner da), fikk hun til svar: «Aner ikke hvor hun er i kveld, men klokka er snart 21 så hun er nok rett rundt hjørnet for å finne sengen». 

Å sove seg gjennom samtlige fester og være pigg til rydding og frokost grytidlig var min greie liksom. Fordi jeg var oppe om mårran. 

Da Henningsen kom, tok jeg ofte med meg ham, whippeten før Baltazar - Pan - og la meg i 20 draget. Vi leste og pratet på sengen og sovnet i flokk. I 23 draget, måtte eks mannen min bære ut de som ikke hørte hjemme i ektesengen. Veldig kos da. Men ekteskapet røyk etterhvert. 

Så hva er min erfaring? Lønner det seg egentlig å stå opp om mårra. Hm. 

Å være oppe om mårran betyr altså også at man ikke er det på kvelden.  Sånn 20-05 soving viste seg nok å være ganske katastrofalt for mitt sosiale liv. Det var først da jeg ble syk på heltid at jeg kunne ta i bruk dagen til å være sosial med andre som er hjemme på dagtid. 

Oppsummert? Jeg må ærlig innrømme at det ikke var veldig mange fordeler ift B og C menneskene altså. 

Men jada jeg vet. Premisset er: kom deg i jobb! Det er jo det oppfatningen handler om, ikke sant? For meg var det sant. I arbeid kom jeg. Til gangs. Det er bare det, at jeg ramlet ut igjen også! Fremdeles Fresh om mårran. FB flommer over av uføre som melder at de er oppe om mårran. Men ikke arbeid. 

Men nå ble jeg faktisk nesten for et B menneske å regne i fjor. Det kom snikende med overgangsalder og stoffskifteproblemer. Sliter med å finne sengen på kvelden. Men sovner tvert når jeg endelig finner den. Så får vi se Hva det bringer. 

Om dette har skjedd fordi jeg ikke lenger er like oppe om mårran? Tja. Det får du spørre Brenna om, eller Solberg. Eller Lysthaug. De vet nok bedre enn de fleste hva som skal til. 

En fin dag ønskes alle lesere av bloggen min. (Og ja, det var på ironi som min sønn kalte det da han var 4-5 år gml og endelig knakk kosen til mor).