Takknemlighetens morgenstund

 

Jeg har nylig gjennomgått en operasjon for carpatunnel syndrom. En nerve har ligget i klem og flere fingre er konstant dovne, de prikker, stikker og gjør veldig vondt på natten. 

I underkant av tre uker etter operasjonen, er det allerede mye bedre. Forhåpentlig blir det så godt som normalt, men en nerve som har ligget i klem lenge, husker visst så godt at det kan ta litt tid før den skjønner at den er frigjort! På kontroll om 2-3 mnd skal vi avgjøre om vi gjentar prosedyren i venstre. 

På bildet ser du at kirurgen og jeg har lagt igjen et lite hjerte. Og det er i grunnen godt betegnende for det som tilligger mitt hjerte i dag. 

Jeg har de seneste årene igjen vært avhengig av god og rask helsehjelp. Det har vært mange operasjoner, og nå har jeg i tillegg til operert håndledd forstuet det samme håndleddet, den venstre ankelen og som alltid før; fått infeksjon i operasjonssåret. Noen er visst disponert for det. Jeg lurer på om det kan ha sammenheng med ME. Men denne gangen så var det sytråden jeg ikke tålte. Den ble derfor klippet vekk 3-4 dager før tiden på Oslo sladelegevakt for å roe ned miljøet i såret. Selvsagt sprakk det opp, og nå klipper jeg død hud igjen. Men jeg har lært ufattelig mye om sårstell og har et lite kirurgisk lager på badet. 🤓 

Det siste året har jeg hatt hjerteposenetennelse, skjoldkjertelbetennelse som første til høyt, så lavt stoffskifte. Samtidig kom jeg i overgangsalder og jeg må skifte klær og vri dem opp av svette 3 ganger om dagen. Jeg tåler ikke varme og direkte sollys gjør meg syk. Og jeg har lagt meg ut ca 5 kg. 

Denne kroppen er på prøve om dagen ass! Så hvorfor så takknemlig? 

Det er alltid noen på vakt. Dette er en hyllest og en takknemlighet til fastlegen min (hun er verdens beste), legevaktsleger i Fredrikstad og Oslo, sykepleiere på telefonen døgnet rundt, kirurger og sykepleiere på Kalnes. Og alle de jeg har glemt. Som kyndig, rolig og forklarende får meg gjennom gang på gang. 

Fordi jeg har leidenmutasjon (økt risiko for blodpropp) så skal jeg helst ikke ha hormonbehandling for overgangsplager. Fastlegen min involverer trombose eksperter på Kalnes og i fellesskap finner vi en løsning til utprøving. Med liten terskel for oss alle å alarmere ved minste tegn til hovent ben. Fastlegen min tikker gjerne inn en beskjed el resept i kveldinga om så er viktig. 

Det skulle vært skrevet mye mer her og andre steder om all den gode hjelpen de gode hjelpene i helsevesenet gjør. 

Det eneste jeg ikke kan anbefale er å bli ME syk. Den prosessen skulle jeg gjerne vært foruten. Men det ligger bak meg, dessverre ikke for andre. Men vi får 🤞 for at de som er på vakt for oss i helsevesenet etterhvert finner bedre veier å gå også der. 

Og innimellom alle sykehistorier så et det bare å nyte. 

En god dag ønskes alle lesere av bloggen min. 

Og ps for de som lurer; jeg er snart klar til å flytte til blogg.no. Men ikke helt ennå. Flytteprosessen fra Engelsviken til Oslo tar tid, 4 mnd faktisk, så flytting her går i lange drag❤️