Blåbærmassakren

Etter en byvandring av de sjeldne i Trondheim i helgen, der bloggerne lå på alle fire foran Nidarosdomen, gikk rett på limpinnen (båndet), var både paparazzier og kjendiser og helt alminnelige turister, så var det på tide å slukke tørsten. 

Vi velta inn på Rema 1000 på Bakklandet, grep til handlekurven og forsynte oss av utvalget. 

Jeg gikk berserk i bær og juiceavdelingen og hamstret som om jeg skulle både safte og sylte. Nei, det er helt riktig, det har jeg aldri gjort. 

Et par pakker blåbær, bringebær, ananas og ren RÅ appelsinjuice senere (og jada to små Grans cola uten sukker, unngikk sjokoladen med et nødskrik)🤓, velta jeg overende i sengen. Utrolig fornøyd over alle opplevelser og inntrykk. 

Da jeg bråvåknet et par timer etterpå og måtte løpe avgårde til middagsavtalen med bloggerne på Graffi, enset jeg ikke den massakren som hadde foregått i de lekre, rene, fine sengeklærne på rommet. Lykkelig uvitende om det hele, hadde jeg en superfin kveld med de andre bloggerne. 

Da jeg la meg i tolv draget var jeg igjen lykkelig men også nær bevisstløs av en «inntrykks overload». 

Det var først da jeg kom til meg selv utpå søndagsmorgen at jeg så det. Det var ikke lite heller. Blåbær er ikke særlig vaskevennlige greier. 

Jeg forsøkte å få oversikt, hvor langt ned har det trukket osv. 

For å si det sånn: Jeg kom etterhvert krypende ned i resepsjonen og bekjente mine synder og lovet å gjøre opp for meg ved varig skade. Om jeg ble trodd da jeg bedyret å ha vært både edru og alene på det rommet, tviler jeg vel litt på. Men jeg skal ha for ærlighet. Antagelig er det dette som reddet meg. Eller? 🤞

Foreløpig har jeg ikke hørt noe.  

Blåbær anbefales ikke spist i søvne i hvite sengeklær. I tilfelle noen lurte. 😬🙋‍♀️