 |
| En forventningsfull konfirmant. Glad hun ikke visste om alle svinge som ventet. Men jeg synes hun har klart seg ganske bra. |
 |
| Var glad i det gode og glade liv med mat, vin og sigg |
 |
| Min første jul i 1969 |
 |
| Godt etablert både privat og i jobb og minus 10 kilo og røykfri |
 |
| Snart 54 og på flyttefot igjen |
Jeg er altså igjen på flyttefot snart og i den anledning dukker det opp noen kasser som har blitt med på lasset og overlevd både barndom, konfirmasjon, studietid, samboerskap, giftemål og skilsmisse, livsstilsendringer, aldring, reiser og ja; noen flyttelass oppgjennom.
Det er utrolig hva som skjuler seg i dypet i de kassene altså. Et bursdagskort fra 1 års dagen min som må ha blitt feiret i Kråkstad i 1970. Et bilde av meg liggende over pakker i pen kjole og med bleierumpe som må ha vært min første jul i 1969 også i Kråkstad. En litt veslevoksen, fnisende konfirmant på Langhus i 1984. En røykende korthåret jurist og avdelingssjef på fest rundt årtusenskiftet i Oslo, en 10 kg lettere direktør røykfri og med lengre sveis på Kolbotn eller der omkring. Etter hvert ble spisse sko og trange skjørt byttet ut med turklær fra Bergans og Peak Performance, gode tursko, marka turer, frisk barnål og havluft og et hår i fri flyt uten striper og farger. Mitt nye lavkarbokosthold ble ytterligere spisset med avgiftning og det smittet etter hvert over på kropp, hud og hus pleie. Mye research, utprøving og endringsvilje her altså. Men i aller høyeste grad et levd liv sål angt!
Innimellom alle flytteforberedelser hører jeg gjerne podcaster og i perioder lydbøker. Jeg har akkurat avsluttet boken "Gudfaren" Om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen av Chulam Abbas (tidl leder i B-gjengen i Oslo) og Kjetil Stensvik Østli. En bok jeg fikk anbefalt av Marianne, tusen takk! Den berørte meg mye og den anbefales veldig. Klarte ikke stoppe å lytte. En spennende fortelleing om en helt ukjent organisert kriminell verden, et voksent oppgjør med eget levd liv og en sterk og viktig stemme i samfunnsdebatten om intregrering eller mangel på det. Nå står Abida og Abid Raja sine respektive bøker for tur. Jeg startet med Abida. Etter et par timers lytting må jeg rett og slett pause litt. Det blir for tøft å høre mye i slengen, om strukturell familievold, tvangsekteskap og barneliv i frykt og ensomhet. Makan til liv. Hun kunne ikke ta pause fra det livet selv stakkars. for litt sicen hørte jeg ferdig Anne B Ragdes "Muttra og meg", såvist meg bekjent hennes eneste bok i rent jeg-format. Jeg elsket universet i bøkene om Erling, Torunn og de andre på gården på Nestun i Trøndelag, men de var fiksjon. Selvom Anne B Ragde nå sier at flere av hennes romanbøker er omskrivinger av hennes egne opplevelser i livet - sikkert i et litt fritt format med mulighet for litt omskriving og slikt- så blir jeg mer og mer glad i ærlige bøker og det levde liv. Helst forfattet av personen selv. Å eie sin egen historie tror jeg er viktig. Det gir visdom og læring og derav grobunn for refleksjon. Deler man, blir man både sårbar og sterkere. Men forhåpentligvis klokere.
Å skrive blogg og ha venner som liker å lodde på dypet like vel som å kose seg med enkle, små og nære gleder er min måte å dele fra mitt liv. På den måten får jeg også reflektert over egne og andres levde liv. Det er et godt sted å være. Og innimellom, får man altså anledning til å se litt på de store linjene i eget liv. En flytting, om det er innvendig eller utvendig eller kanskje begge deler, setter jo ting i bevegelse.
I kveld skal jeg se "Hver gang vi møtes" Et koselig favorittprogram her i heimen, hvor det nettopp loddes litt. Liker det konseptet veldig godt og denne sesongen især.
Jeg ønsker alle lesere av bloggen min en riktig fin levd helg!
Kommentarer
Legg inn en kommentar