Ujålete jåleguri

Da jeg var 16 år og skulle velge meg retning i livet, søkte jeg selvsagt til en hudpleielinje på en skole i Oslo. 

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt nesa ned i blader, magasiner og kremkrukker. 

Jeg kan huske LdB, Spenol, epleduftende shampo fra matbutikken og Jordnøttolje på apoteket brukt til steking på bergene sommerstid. .Heldigvis har verden beveget seg litt forbi disse! 

En vennlig og forsiktig rådgiver på Ski ungdomsskole spurte om jeg ikke ville vurdere videregående 

(gymnas / almenfag som visstnok heter studiespes nå). Han argumenterte bra og spilte på at vennene mine skulle dit. Ville jeg ikke være med dem? Det var et hardt valg selvsagt for en som så for seg daglige mengder med deilige 

skjønnhetsprodukter og dufter jeg ellers ikke hadde råd eller tilgang til, men vi ble enige om at jeg skulle gi det et år. Hudpleielinjen ventet nok om et år også.  Det var selvsagt et riktig råd fra en som så meg. 

Resten er historie, jeg fullførte naturlig nok gymnaset og stortrivdes der, og jeg tok juridisk embetseksamen i Oslo, kriminologi grunnfag og jobbet i mange gode år basicly med stort lederansvar innenfor mitt fagfelt. Det ble akademia og ledelse på meg, noe jeg vil betegne som ganske ribbet for skjønnhetsjåleri om en ser bort fra akademisk språklig og muntlig jåleri, men det er ikke tema her.Jeg hadde nok ikke kommet meg så langt i den verden ved å navigere etter skjønnhetsprodukter.

Men kosmetologen i meg har jo aldri dødd, hun har vært med på hele reisen. Det ble min lidenskapelige hobby og lenge (før jeg fikk barn i allefall ) var det en weekend bag ekstra med på reise for å romme mine kremer. 

Jeg kan fremdeles forsvinne på nettsider og i butikkhyller og hobbyen er ikke billig. Det kan  jeg vel skrive under på!

Så kom sykdom og store omveltninger i livet, og det som har vært til overs etter overlevelse har i noen år vært viet 

frivillige personlige studier og utforskning av de åndelige og filosofiske sider av livet blant annet, 

naturopplevelser i en daglig jordet ramme og slow life i store porsjoner. Og skriverier selvsagt. 

Det har vært en lang, lærerik og ikke minst kontrastfylt reise. 

I de årene som har gått har jeg også utforsket og lagt om til en naturlig økologisk livsstil, riktignok med nøye avveide avvik, man må velge sin gift med omhu. Hva som virkelig er verdt det!  Min økologiske livsstil har også preget valg av skjønnhetsprodukter. Den beste ansiktskremen som finnes heter f.eks Rosenkrem og kommer fra et av de virkelig store, solide og tidløse kvalitetsmerkene innenfor økologisk pleie; Dr. Hauscha. Det er mulig man finner den i utvalgte skjønnhetssalonger, men helsekost er altså min favoritt også nårdet gjelder valg av skjønnhetsprodukter. 

Helsekostbutikker jeg før så litt rart på, er nå en av mine viktigste supply både i kost, kremer og vaskeprodukter. Det viktigste er vel at "keep it spmple" er blitt en leveregel også her, less is more. Sånn det er med mat, valg av aktiviteter osv.Enkelt, lite og god kvalitet. En økologisk såpe kan f. eks brukes både på kropp, ansikt og hender. 

(Jeg forstår nå at jeg bør blogge litt om dette. Utrolig spennende saker ass! 

Og ne dame jeg traff på Koster i Sverige har inspirert meg og snart håper jeg å på å kunne gå et kurs eller flere 

for å kunne lage egen økologisk hud,- og kroppspleie, men kreftene har foreløpig ikke rukket til nok et nytt 

prosjekt med forandring av rutiner på kjøpet. Men det kommer kanskje snart). 

I dag dukket et Facebook minne opp. Jeg skrev om opplevelsen da jeg ble vekket litt etter noen år med stort fokus på overlevelse, slow life, giftfri tilværelse og derav manglende striper i håret, sminke og mer til. Et nødvendig fokus en periode i livet. Men hun der jåleguri i meg ble vekket og fikk fart på seg i møte med en frisør som egentlig skulle skrelle av de verste  splittede tupper i et langt hår uten fasong og frisyre. Vedlikeholdsfri, giftfri og billig. Selvsagt. Jåleguri i meg traff seg selv i denne frisøren. Hun våknet etter års dvale. Følelsen av å ligge med nesa ned i kremkrukker, diskusjon av ulike produkter, rutiner, tips og råd, erfaringer. Tiden fløy av gårde. På tvers av alder, kultur og erfaringer. Hun hadde tatt jåleguri i seg helt ut og levde av skjønnhet og var virkelig en selv. 

Hun strålte. Jeg fikk tilbake en glød i den salongen en dag for noen få år siden. Innvendig og utvendig. 

Hun så på meg og spurte "hvordan i all verden orker du da å gå rundt med det der kommunegrå håret? Og hvorfor er det ikke farge i vipper og bryn??  Det ble fart på fargene den dagen. Og det har med noen unntak, heldigvis vendt tilbake.  

Men denne gangen har jåleguri vært på en indre reise. Hun har renset og bygget også innenfra. Oppdaget masse som er mye større enn både akademiske sannheter og dyre kremer. Hun måtte legge bort noe, for at andre ting skulle skinne. Jeg tror at skjønnhet kommer innenfra og speiles best i et klart og rolig blikk i en ren kropp. Sminke og kremer klarer ikke dekke over manglende harmoni og balanse. Og det kommer fra noe helt annet enn dyre kvalitetskremer. Men du verden så deilig det er å dekke en naturlig kropp med naturlige dufter og tylle seg inn i naturens skjønnhet!

Akkurat så pompøst, ekte og enkelt. For egentlig så er jeg veldig ujålete. Ikke bli forvirret av alle kremene mine og de flotte nye stripene jeg har i håret. Og nå skal jeg jammen kanskje forlenge neglene også, i trygg forvissning om at Baltazar eller min uvørne stil på kjøkkenet kommer til å knekke de rett av. Men godt føles det nok likevel! i øyeblkket. Takk til gode, dyre hobbyer.

Ønsker alle lesere av bloggen min en skjønn dag i vårsolen.