Italienske eggeskall, røde liktær og en gravstøtte til besvær

                                                                    (Obs feil farge)

Altså, når jeg først fikk anledning til å gjøre meg til kjeltring og havne i kasjotten, skulle det bli etter å ha innfridd min venninnes siste ønske, hikstet kompisen min mellom latterkulene som satt som løse kanoner på rekke og rad denne kvelden før kvelden. Jeg skulle opereres dagen etter og humor fungerer til det meste. Og gode venner viser sin vekt i gull. Og en flaske med rød neglelakk skulle det vise seg. 

Jeg hadde akkurat sendt over en varslingsliste og utdypet endel praktiske anliggender dersom jeg lå på et kjølerom neste gang vi møttes. Du vet, vi må jo forberede det meste!  Jeg var tydelig. Tåneglene skulle lakkes røde før jeg går under torva i en kiste. Vanligvis bruker jeg blå om sommeren, blank om vinteren. Nå hadde jeg selvsagt fått stelt både føtter og hår i forkant av operasjonen, for man vil jo nødig at kirurger og anestesi skal ta anstøt på noe som helst vis. Men neglelakk var altså ikke lov inne på operasjonssalen der. Så da gjaldt det å få dette ordnet tidsnok. Han tok utfordringen på strak arm, og så for seg at han måtte snike seg ned i en kald kjeller på sykehuset, trekke ut rett boks og skride til verket utstyrt med en neglelakk med rett dyp rød farge. 

Jeg er nyoperert, en eggstokk og det som ser ut som en 7 cm stor cyste på den er historie. Histologi skal gi endelige svar. Sånn som det ser ut nå, kan dette ha gått riktig så bra. En godartet tilstand er behandlet med minst mulig inngrep gjennom kikkhullskirurgi. 

Opptakten til denne historien var mistenkelig skummel. Takket være en grådig lite fintfølende gynekolog, fikk dødsangsten herje en liten stund før de voksne i hvite frakker på sykehuset kom ilende til og nedeskalerte dødens grep betraktelig. De tok denne forunderlige forandringen over i grønn sone. Antagelig en godartet cyste med en litt egenrådig innvendig struktur. Basert på de tilgjengelige verktøy de har. Men den skulle definitivt ut sammen med eggstokk. Og sendes histologi. Der ligger den nå. Og vi venter på endelig svar.

Men gravstøtten din da, Monica, har du tenkt på den? Mer latter. Hvordan kunne jeg ha glemt den? Jeg begynte å fortelle om en ruslings jeg hadde med min mor for mange år siden på en kirkegård i nærheten. Vi kom over i de virkelig gamle trakter og det var tydelig at ingen gikk i jorda uten en tittel. Heldigvis har vi etterhvert beveget oss kollektivt over i et terreng der vi antas å være mer enn en yrkestittel, i allefall når vi må legge på røret. En dame  der kunne skilte med "jomfru" på gravstøtten. Min mor og jeg kunne raskt konstatere at toget nok var gått for vår del her. Og lite har vel endret seg der for min del. Jeg foreslo "Her hviler Monica. Endelig bragt til tausethet". Kompisen synes det var mer vrient med hvilke navn som skal stå under navnet mitt i en dødsannonse. Definitivt ikke jomfru og for å være helt ærlig, så er det jo opptil flere som har skyld i det. Skulle hvert herrrenavn navn listes opp - med en strek over (gjelder ikke lenger)? Ja, den var vrien altså.

Og sånn lo vi oss gjennom den ulvete ventetimen. Så kom jeg på en kinkig situasjon jeg ikke hadde fått rettet opp i. Jeg skulle forklare for en italiensk venn hva jeg sto oppe i. Vi har planlagt at jeg skal prøve å komme meg til Italia en tur etterhvert. Pizza, prosciutto, prosecco, Cinque Terre, Toscana, skjeve tårn, trange gater, smug og gamle minner er ment å skulle piffe liv i årene etter narkose, morfin og annet man ikke trenger å ete liv på. I all rush gikk jeg for en tvilsom venn; google translate. Hakket løs en norsk forklaring på kul i eggstokk, operasjon og vi snakkes mer på andre siden. Copy, paste inn i chatten og trykket send. Og lot det være med det. Først noen dager senere, så jeg det. 

I have a bullet in my eggshell. 

Den tissesprengte hysteriske latteren ligger ennå som en kule - eller bullet - mellom Oslo og Engelsviken, og sendte meg rett inn i narkosen dagen etter. Google Translate er den største komikeren av dem alle og italieneren bedyret helt inn i venterommet på operasjonssalen den dagen at han ikke synes ikke dette var noe å beklage i det hele tatt. Høflig, eller ikke. Men ikke, som min kompis mistenkte, at han tror det var en annen avdeling enn gyn jeg skulle legges inn i og ikke hadde hjerte til å korrigere meg på veien.

Altså! 

En fin dag ønskes alle lesere av bloggen min!