Jeg sitter ved morgenkopen, den hellige kaffe og refleksjonstimen jeg alltid har på morgenen. Der tanker, ideer og følelser får flyte fritt. Avhengighetsskapende, og jeg har latt den få henge ved. I mange år. I dag henger tåka tykt over pannebrasken, tankene er seige og lite trolske og attraktive, og det er så stivt i kroppens lemmer at jeg kvier meg for å reise meg for å hente mer av den kruttsterke væsken i Nespressomaskinen min. Det er nesten så de stemningsfulle stearinlysene jeg tenner, er too much for det sløete blikket.
Jeg prøver å fokusere tankene mine på prosjektene jeg har gående i heimen. Alle store og små ting som er samlet i kasser, esker og sekker som ennå ikke har funnet sin plass. Jeg er ivrig etter å bli kvitt alt rot og få kustus på tilværelsen, som Synnøve Skarbø ville sagt. Jeg har latt meg inspirere av hennes ryddeprosjekter for å få litt drive, dratt alt frem rett foran sengen så jeg knapt kan gå til og fra sengen eller klesskapet. Med vilje. Det er ingen vei utenom nå. Finn og IKEA oppbevaring er dagens mest brukte nettadresser. En tommestokk ligger halvveis utenfor verktøykassen på vei til skapplass for å vurdere plasserings,- og ikke passeringsmetere.
Det er dead end. Jeg glemmer målet i det det er gjort, en eske blir snudd rundt men er like stappet med uante rekvisitter, og etter et forsøk på to tanker om oppbevaring er jeg fullstendig overmannet av tretthet og synker ned i godstolen med stive skuldre, et dundrende hode og en kropp jeg nesten ikke kjenner for verk.
Jeg må starte i motsatt ende, innvendig.
Yogamatta, som er omfavnet av myke hybelkaniner innerst i skapet som skal forvandles til et utstillingsvindu, lirkes frem og balanseres på vei ut gjennom havet av rot. Jeg børster lett støv av overflaten før jeg legger den på stuegulvet som forøvrig knaser lett i etterlatenskaper fra skog og mark. Turer er det heldigvis nok av. Matta blir plassert rett i glaninga fra godstolen. Jeg henter en liten nakkepute og flytter en lyslykt bort til åstedet. Det er bare å skride til verket.
En liten halvtime senere faller jeg om på matta i barnets positur, Jeg ligger og og puster uten å konsentere meg om den. Den er dypere. Jeg kan kjenne pusten ned i magen igjen. Kroppen er tilstede for meg, jeg kjenner verken etter uker med stive ledd, men det er kommet flyt i systemet. Tanken er klarere. Etter å ha ligget slik en stund og hørt på musikk, er jeg igjen klar for å starte. Med flyt innvendig er veien til flyt utvendig langt mindre krevende.
Jeg ble sittende å dvele ved akkurat dette. Alt jeg har lært meg de årene jeg har vært syk og lært meg å ta bedre vare på meg selv. Det har vært en lang reise. Jeg står på et helt annet fundament både kroppslig, mentalt og emosjonelt. Det høres pompøst ut, men det har vært en renselse. Jeg har ikke alltid vært like flink i timen, jeg har lenge vært elev. Men med tid og stadig vilje, er grunnstrukturene i tilværelsen sakte men sikkert endret og naglet.
Yoga kom tidlig på agendaen og jeg har gått mange kurs og partier. Nå går jeg sjeldent på en yogatime, det har blitt en del av meg her hjemme i hverdagen.
Det et er særlig to damer som ble en gamechanger for meg når det kom til yoga.
Cecile Samrita Aune er en av dem. En vakker sjel jeg var så heldig å treffe på da jeg bodde på Kolbotn og startet med yogatimer på SATS for noen år siden. Av henne lærte jeg det befriende enkle i at yoga er opplevelse, og ikke prestasjon. Å lære seg positurer er grunnleggende, men å lære seg hvordan det skal føles i kroppen, ikke hvordan det ser ut, ble helt avgjørende for min yogapraksis, som har hengt ved mitt daglige siden. Det har vært avgjørende for hvordan jeg gjør yoga, jeg følger sjeldent et program. Men ved å kjenne enkle positurer, blir utgangspunktet å ta kontakt med kroppen og kjenne hvor det ikke er flyt. Og hvordan det skal kjennes for å få det. Så sklir det meste av seg selv. Å ha kontakt med kroppen og jobbe på lag med den, dag for dag, er avgjørende for meg.
Anne Siri Langelandsvik er en annen fantastisk skinnende dame som h ar lært meg nye varianter av yoga. Jeg deltok for noen år siden på et parti hvor hun satt opp Medisinsk Yoga for ME. Av henne lærte jeg kunsten å ta i mot øvelsen. Etter å ha vært lenge i en positur, kan jeg legge meg tilbake og kjenne hva den gjør meg meg. Slik jeg i dag gjorde i barnet. Når jeg kjente pusten dypt igjen, at tankene klarnet og det kom litt flyt i et tilstoppet system. Kanskje høres det litt kjedelig ut, men dette er faktisk ikke bare viktig når jeg gjør yoga. Å ta seg tiden til å lytte og kjenne innover, er en kunst jeg har tatt med meg inn i hverdagen. For ikke å bli overveldet og ende opp på autopilot.
Yoga har vært viktig for meg, men det er selvsagt bare en del av en større sammenheng. På Jupitersenteret i Son stiftet jeg et for meg helt avgjørende viktig bekjentskap med Sissel Tvedte. Jeg har tilbrakt mye tid på Lyklungen og Jupitersenteret og hun lærte meg alt jeg vet om pustens frigjørende virkning gjennom noe hun kalte Rebirthing - hun har skrevet bok om den, pusten altså. Den vi er helt livgivende avhengig av, men som vi ikke bare tar for gitt og glemmer, men som også presses ned til et minimum når dagens stress presser oss ned.
Av Sissel lærte jeg ikke minst betydningen av en ren livsstil og et åndelig holdepunkt i livet. Etter mange års omlegging, er jeg i dag så og si helt kjemikaliefri der det er praktisk og økonomisk mulig. Husholdning, kosmetikk, såper og mat. Det har tatt mange år, men når man først er vant til det, er det vanskelig å snu. Sissel lever dessverre ikke lenger, men i meg og alle andre hun har åpnet dørene for, lever hun stadig videre som et sterkt minne om hva hun har gjort for så mange. R.I.P
Tross alle byggeklosser og avlagte eksamener, med og uten et stryk på veien, et skulle det likevel vise seg ikke å være så vanskelig å skli utpå litt deilig sørpete tåke. Det har vært en periode med mye lite ren kos. Er jeg heldig, var det yogamatta som fikk meg tilbake i sadelen. For jeg vet hva som fungerer. Det gjelder bare å gjøre det. Også skulle det visst bli en blogpost om det.
Her skal det ryddes!
En riktig fin tirsdag ønskes lesere av bloggen min.
Kommentarer
Legg inn en kommentar