Hvilende diktat

Solen skinner stort sett her i Benalmadena og varmer kropp og sjel

Da Dana kom i forrige uke (uværet som har herjet her i Spania) så gikk jeg rett ned for telling. Det hadde vært over halvannen uke med reise og endring og forberedelser og tilpasning her. Før Dana kom så hadde jeg fått registrert meg hos myndighetene, funnet ut hvordan Baltazar og jeg skulle få tak i alt vi trenger, sjekket at Baltazar kunne være alene hjemme mens jeg handlet, og ellers funnet ut av små og store ting som vi lurte på og ikke kunne finne ut av på forhånd.

Den dagen som Dana kom, så var jo hele samfunnet i beredskap. Vi visste ikke hva som kom. Heldigvis så gikk det bra. I alle fall med oss og så vidt jeg vet gikk verken menneskeliv tapt eller medførte store materielle skader. Samfunnet kom raskt tilbake til normalen. Men da vi lukket alle vinduer og verandadør og satt oss inn i sengen, og visste at nå er det bare å la det stå til, så la jeg meg i sengen. Med utsikt over havet. Og den dagen kjente jeg det. Hvor uendelig sliten jeg var. Som ME pasient så vet jeg jo at jeg blir fortere sliten enn andre, og at det kan ta lang tid å hente seg inn. Men jeg, i likhet med mange andre medpasienter, vet også at vi kan mobilisere mye og etterhvert kan det gå mye på adrenalin og beinhard vilje. Hvis det går litt for lenge så blir jeg veldig dårlig, og det tar mye lenger tid å hente seg inn. Fordi jeg har både meg selv og Baltazar å ta vare på i hverdagen, vi trenger jo både tur og mat for eksempel, så er det viktig at jeg har ørlite grann igjen å gå på. Derfor ble det fra midten av forrige uke en høyt prioritert hviletid her. Jeg har siden da hatt cirka 20 timer i seng i døgnet. Noen dager mellom 18 og 20. De timene jeg er ute av sengen går til å gå turer med Baltazar, som på morningen blir en og en halv time, inklusive cirka en halvtime på kaffebar. Det er dagens høydepunkt og er utrolig hyggelig. Vi er flere stamkunder, så vi er på hils og en veldig enkel prat. Det er akkurat passe mengde sosial kontakt for meg på en dag. 

Kaffebaren vår by night. På kvelden er det fullt sv foreldre som møtes mens barna leker i lekeparken i tilknytning til cafeen. En litt annen sosial struktur enn i Morge. Fullt av barnestemmer og latter hører bi på kveldsturen i åtte draget. 

Etter morgenturen er det hjem og drikke mer kaffe mens jeg hviler i sengen og scroller og driver med sosiale medier og alt mulig annet jeg skulle finne på, men i sengen. Så blir det frokost før det er to til 3 timer med hvile. Før ettermiddagsturen, som ofte er halvannen time cirka med tur med Baltazar hvor vi også er på stranden så  han kan få løpe fritt. Vi kaster litt ball og pinner og så videre. Etter Dana så har jeg ikke badet, på grunn av av at det har vært en del forurensning på strendene og vannet har sett litt brunt og møkkete ut. Nå begynner det å bli veldig bra også, kommunen er helt fantastiske til å rydde. Og vannet ser ganske normalt ut. Så snart er jeg vel i vannet igjen.  Sist jeg badet, dagen før Dana, var det ca 20 ° i vannet. I går så jeg at det var en del som badet igjen, så det kommer vel. Foreløpig har det bare vært å kose seg på stranden som best vi kan. 

Da er det hjem til en dusj og middag til oss begge, før det er hvile et par timer før kveldsturen som jeg har skjøvet den på 1 time. Vi går ut i åtte tiden for da er det litt mindre hunder ute og Baltazar har et litt lavere stressnivå.  Veldig hyggelig å møte alle på hundestripa, men han blir hyperstresset og jeg har fullt opp med å klare å holde ham igjen. Det er ingen lang tur, cirka 20 minutter før jeg bruker litt tid hjemme etterpå til å stelle meg selv for kvelden og ikke minst vaske leiligheten.

Jeg ble aldri voksen nok til å like fisk, men Baltazar elsker laks. Mercadona har både fersk og frossen laks. Her er fra gårsdagens matprep. Ca 8 middager til Baltazar at. Han var super hæppi! 

For han har jo gått rett inn i sommer han firbente, og røyter som et uvær. Det er dessverre ikke støvsuger i leiligheten, da  Kari ikke rakk å erstatte den som gikk i stykker, men vi har mer enn nok utstyr ellers. Det går mellom en halvtime og en time til å få opp det vi har dratt med oss inn fra turer, og Baltazar etterlatenskaper. Det er greit at ting ikke bygger seg opp. Og så er det sengetøy skift veldig ofte. Når bare både Baltazar og jeg har opptil 20 timer i seng mellom turer, så må det bli sengetøy skift mer enn en gang i uken for å si det sånn. Men det går fint, vi har en super vaskemaskin og alt tørker fint ute på verandaen. Så i ni - ti tiden er det i senga igjen og mellom ti ogelleve så sovner jeg som regel og vi er i seng til vi står opp rundt klokken åtte tretti. 

Utrolig mye fint å vaskemiddelfronten her😜

For første gang i sitt liv, har Baltazar fått røytebørste. Veterinæren som er lokal her, og som vi har etablert kontakt med, anbefalte den. Den kostet 30 Euro, men er helt super altså. Selv på kort-peisen, gjør den underverker. Og hun lovet at jeg skulle ha den på livstid. Den er i allefall utrolig god å jobbe med. Baltazar er jo ikke helt fornøyd, men han får lide litt for å lette mors vaske arbeid. 

For å klage litt til, så skal jeg fortelle at jeg også har en betent skulder, det strekker seg fra kragebenet foran og helt i enden av skulderbladet bak og ganske langt ned på armen på utsiden. Det har vært sånn siden i sommer. Som legen min helt riktig påpekte, det er ingenting å gjøre noe med. Kan eventuelt trene med fysioterapeut. Ja, særlig. 😜 Smertestillende spiser jeg jo støtt likevel, i tillegg har jeg nå brukt littegrann gele på utsiden. Det er ikke så effektivt, men det tar toppene faktisk. Da jeg gikk ned fortelling i forrige uke, så fikk jeg også et ganske vondt, brennende, kløende solutslett på hele den betente skulderen, og verkende blemmer på leppene. Det vil si at jeg har måttet holde meg unna solen.

 Jeg har heldigvis med salver med både det ene og det andre, og apoteket her har hjulpet meg med det som ikke finnes i mine arsenalet fra før - så har alt jeg trenger for å lindre. Ellers er det hvile og holde seg unna solen som gjelder. Og kroppen blir stadig bedre. 

Men en av mine nye bekjente her nede, har jeg sett bruker dikteringsfunksjonen på telefonen mye. Da gikk det opp et lys for meg. For den betente skulderen skyldes helt sikkert at jeg ikke klarer å slutte å bruke høyre hånda på telefonen, det er sikkert også langt mer enn de fire timene jeg har ute av seng at den får anstrengt seg. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle prøve å begrense det, hvilket jo nærmest er umulig for en ekstrovert som meg og som holder kontakt med folk via telefonen. Eller å prøve å bli venstrehendt. Selvfølgelig helt urealistisk begge deler. Men så gikk det  opp for meg, jeg kan jo også diktere! For en lettelse. Denne bloggen dikteres derfor, og de fleste meldinger, når jeg ikke glemmer meg, går via diktering. Jeg er alt i alt ganske fornøyd med hva jeg klarer å gjøre for å bedre helsa.

Ellers er dagene her helt nydelig når vi må ligge i seng mye, så er det to store veranda dører i soverommet med vindu som gjør at jeg kan se ut på havet faktisk både dag og natt det er helt fantastisk. Og at vi kan ha dørene åpen hele dagen, så vi får en frisk luft. Jeg kan gå to skritt og er ute på terrassen om jeg ønsker det, selv om jeg holder meg unna solen. Baltazar går inn og ut og liker det også. Ja det er som en god norsk sommer. Det er sånn jeg har det fint, og da bygger jeg helse. Jeg slipper å kle på meg noe særlig når jeg skal ut, dagene er enkle. Og da har jeg det godt. 

Siden jeg også har kommet godt inn i rutiner, så ser det ut som jeg klarer å strukturere handling til en dag i uken. Da legger jeg avgårde med sekk på ryggen og en handlebag etter meg. Og går på Mercadona. Mens Baltazar passer huset. Han er ikke spesielt fornøyd med det, men han har innfunnet seg med det og protesterer ikke. 

Så klarer jeg å være i forkant, det vil si at jeg står opp om morningen så er det bare å ta på seg tøy som ligger klart, og gå ut med en veske som allerede er fylt med det jeg trenger til tur. Som jo er bæsje poser, fylte vannflasker, for her må vi jo skylle ned det hunden tisser ute, det er stort sett mur og stein, og tyggeben som Baltazar ha med seg på vår morgenkaffe. Og sitteunderlag selvfølgelig som Baltazar ligger på på kaféen. Han skal ha det godt han også. 

Når jeg kommer hjem så har jeg allerede gjort klar espresso maskinen, så er det bare å sette i gang pressa så det blir mere kaffe. Og vannet er allerede avkalket i Kari sin fine avkalkningskanne. Den fyller jeg med en gang jeg tømmer den. Og varmeflasken min som jeg trenger for å legge til føtter og nese og rygg og hva det måtte være som er iskaldt og uten sirkulasjon akkurat nå, kan fylles opp med vann fra vannkokeren, som jo har fylt opp også med avkalket vann.

Etter å ha stusset lenge på hvordan jeg skal erstatte Baltazars råkost, som altså ikke er rå grønnsaker, men rått kjøtt, det er vanskelig å få tak i her nede, så har jeg landet på å lage ren mat til han. Det vil si at jeg får kjøpt ren laks og ren kjøttdeig. Og steker opp det og legger i porsjoner i kjøleskapet og fryseren. Det kan jeg gjøre i tilknytning til handledagen min. Eller fordele over to dager. 

Ellers har ting funnet sin plass, og vi gjør oss klar for flere gode dager her i Benalmadena. Livet er godt, varmt og ikke for varmt. Og dagene er som ellers hjemme. Men i helt annet klima, som er mye bedre for meg. Jeg savner selvfølgelig den norske naturen, for jeg er veldig glad i marka for eksempel og parkene hjemme, det er lite av det her. Men jeg kan ikke få alt og for helsa mi så er altså klimaet bedre nå på vinteren. Vi ser frem til fem måneder her, og så får jeg dra noen erfaringer etterpå og se hvordan jeg har lyst til å ha det i livet mitt fremover. 

Nå skal vi lade, lade og lade. Så kommer det etterhvert både venner og familie i nærheten så vi skal nok være litt mer sosiale fremover.

Status Garmin klokke viser at jeg klarer å snu trendene. HRV skal være balansert (forhold mellom bruk og restitusjon) og Bodybatteri er bedre jo høyere det er. Kommet seg litt, men fremdeles mer å hente her. Går i bunn på 5 hver dag. Ikke bra. 

Et såkalt øyeblikksbilde fra i går. Blå under stress er hvile. Pulsvariasjon er HRV, forhold mellom uttak og lading energi. 

Så, litt ME tryne her, øynene avslører alltid en ME syk vil jeg si. Men fattet og fornøyd er hun❤️ så glemmer jeg ofte at det er 17 kilo mindre Monica og at trynet også visstnok blir litt dratt av det🤪

Her fra Benalmadena og varme noenogtyve grader så ønsker jeg alle lesere av bloggen en riktig fin høst/vinter hjemme i Norge.