Spirituell bypass

Jeg jobber mye med personlig selvutvikling. Det betyr i korte trekk å vikle seg ut av det man har blitt viklet inn i, så jeg kan utvikle noe bedre. Målet er at jeg skal få det bedre og komme nærmest mulig mitt høyeste potensial. 

Jeg har jobbet i terapi for å forstå mekanismene som forårsaker smertene mine, både de fysiske og psykiske. Jeg har gjennomgått  kognitiv terapi og psykodynamisk terapi med faglig utdannet og sertifisert psykologer med offentlig avtale. 

Jeg har også lært meg om spirituelle måter å forstå meg selv og verden på. Jeg hadde en såkalt spirituell, eller åndelig, oppvåkning i forbindelse med en periode med mange brå hendelser i livet mitt i 2007-2008. Inntreden av alvorlig sykdom, miste av jobb, alvorlig bilulykke mm., tvang meg i ro og over i noe annet. Etter det leste og lærte jeg meg det jeg kunne komme over. 

Jeg gikk skole og utdannet meg innen clairvoyant reading, energiarbeid, krystallbehandling, jeg gikk kurs i Reiki 1 og Reiki 2, jeg oppdaget at jeg har såkalte mediale evner og har gått i grupper under ledelse av Wenche Tømmervik og kurs hos Lena Ranehag. Jeg deltatt på terapiskoken til Sissel Tvedte (R.I.P) på Jupitersenteret i Son og lært viktigheten av pust og meditasjon. Jeg har lært meg yoga og chi gong, avlesning av energier og beskjeder fra våre ikke-fysiske deler gjennom englekort og tarotkort. Jeg har lært hvordan kroppen kommuniserer egne behov og bruker kinesiologi og pendling f.eks. Og jeg har satt meg inn i urgamle metoder å forstå oss selv på som f.eks numerologi. For å nevne noe. 

Jeg har vært en ivrig elev i 16-17 år. Alt går i faser og jeg er ikke lenger på søken der ute. For alt handler i grunnen om meg selv. At jeg ønsker å bli en stadig bedre versjon av meg selv. Forstå meg selv og verden rundt meg bedre. Og filosofere over de store spørsmålene i livet ingen av oss kan svaret på. Det er både en spennende og givende reise. Men man må tørre å se innover i seg selv. Ta seg tiden. Være stille. Lytte. For det er her inne det skjer. Den delen som handler om oppvåkning og læring av nye metoder og verktøy og å kunne ta inn beretninger fra andre, er euforisk og fantastisk. I allefall syntes jeg det. Men skal man endre seg, så må det skje fra innsiden. Man må tørre og se seg selv i hvitøyet, tåle å stå i det. Det er veldig skummelt og farlig i begynnelsen, men det blir bedre etterhvert. Og mye egenkjærlighet må til, og finnes stykkvis og delt der inne. Man kan gjøre det sammen med andre også. Men det må være noen man stoler på. 

Det er lett å gjøre en såkalt spirituell bypass, som vi kaller det i den spirituelle verden. I en tradisjonell basert psykologisk fortolkning tror jeg man vil kalle det en mentalisering. Man forstår - på overflaten, med ord og rasjonell logikk, hva som er ens utfordring. F.eks som hos meg hvor traumer har vært en vesentlig årsak til mine utfordringer. Og hvordan man kan jobbe med dette for å bli bedre. Mange forblir der og tror jobben er gjort. Man årsaksforklarer og finner måter å formulere seg på. Er man spirituelt aktiv, så vil man antagelig ty til noen verktøy slik at man forstår utfordringen (f. Eks gjennom en Reading med eller uten kort for sjelen kommuniserer, det kan jeg love). 

Men arbeidet er ikke ferdig med det. Det har ikke engang ordentlig begynt, det skal jeg også love. Men det kan være startskuddet. The point of no return, slik det var for meg. For man kan ikke ikke-forstå noe man har forstått. Implementeringen, poletter som skal ned, ja det er arbeidet. Prosessen. Forståelsen. 

Og det handler om noe så banalt - og vanskelig - som følelser. Om uendelig sorg, tretthet, sinne, svik, og masse annet emosjonelt rabalder. Det som rasjonaliseres bort, jobbes bort, trenes ned, dempes med alkohol eller mat og projiseres (overføres) ut til andre. Eller hva det nå måtte være. Ikke rart det er dritskummelt. Men klarer man det, å være alene, lytte innover, være stille. La det komme, det som trykker på bak angsten. Ja. Da er man på rett vei. Og evnen til å forstå andre, henger dypt sammen med evnen til å forstå seg selv. 

Jeg vet det. For jeg jobber med saken. 

Ønsker alle FB venner en riktig fin første dag i juli her jeg sitter på terrassen i Strømstad. Her er jeg alene i to måneder. Ved havet som gir meg ro. Og jeg nyter det nå.  Men det har ikke alltid vært slik. Jeg har en nydelig herre i pels ved min side døgnet rundt. Og gode venner å ringe om trykket blir høyt eller spørsmålene begynner å svinge i ring. Det er også viktig. ❤️